Novartis har gjort sin del av jobben, men ikke Bent Høie
Bent Høie har likevel ikke funnet midler i helsebudsjettet til den første medisinen som er utviklet spesifikt for å forebygge migrene. Prosessen viser hvordan byråkrati struper rask tilgang til nye legemidler.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Innlegg: Veronika Barrabés, Country Manager, Novartis Norge AS
Veronica Gundersen Gran, Head Market Access Pharmaceuticals, Novartis Norge AS
HELSEMINISTER Bent Høie (H) har ikke har funnet penger til migrene-medisinen Aimovig i forslaget til statsbudsjett for 2020 – som ble lagt frem i dag. Dette til tross for at medikamentet er funnet kostnadseffektivt av Legemiddelverket for pasienter med kronisk migrene.
Hittil har sårbare pasienter egenfinansiert behandlingen i over ett år i påvente av refusjon.
Les også: Regjeringen svikter migrenepasientene
UDEKKET BEHOV. Migrene er en alvorlig sykdom som påvirker mulighet til å delta i utdanning og arbeidsliv og er den hyppigste årsaken til uførhet blant personer under 50 år. Spesielt preget er pasienter med kronisk migrene som rammes av mer enn 15 hodepinedager i måneden.
Bent Høie har likevel ikke funnet midler i helsebudsjettet til anti-CGRP; den første medisinen som er utviklet spesifikt for å forebygge migrene.
TILBAKE TIL START. Fremfor å sette av midler og prioritere innenfor egne helsebudsjetter, som helseministeren har anledning til, velger Bent Høie å sende problemstillingen tilbake til Legemiddelverket.
Det kan tilsynelatende høres ut som om Høies budsjettutfordring utelukkende handler om prisen legemiddelindustrien setter, men sannheten er at det også handler om hvor mange pasienter som potensielt vil dra nytte av behandlingen.
Det hjelper åpenbart ikke at pristilbudet er godt om behovet er for stort. Budsjett-konsekvens synes å trumfe øvrige prioriteringskriterier
EFFEKTIVITET – OG BEHOV. Når legemiddelselskaper sender inn et pristilbud i såkalte metodevurderinger, må selskapene dokumentere kostnadseffektivitet. Kostnadseffektivitet fremstår for mange som et teknisk og vanskelig begrep, men i realiteten betyr det at prisen står i forhold til den verdien legemiddelet utgjør for pasient og helsevesen.
Legemiddelverket konkluderte med at pristilbudet fra Novartis var kostnadseffektivt for pasienter med kronisk migrene allerede i juni 2019. Høie har åpenbart valgt å se bort ifra dette.
Helseministeren har rett i at mange migrenepasienter vil dra nytte av de nye migrenemedisinene. Novartis har levert et kostnadseffektivt pristilbud innenfor myndighetenes retningslinjer. Det hjelper åpenbart ikke at pristilbudet er godt om behovet er for stort. Budsjettkonsekvens synes å trumfe øvrige prioriteringskriterier.
BYRÅKRATI HEMMER RASK TILGANG. Prosessen er et godt eksempel på hvordan byråkrati struper rask tilgang til nye legemidler. Det er urovekkende at saken har ligget på helseministerens bord i snart fire måneder, for så å bli sendt tilbake til Legemiddelverket – aktøren vi forhandlet med fra september 2018, og som vi ønsket å forhandle ferdig med før saken ble eskalert til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).
Novartis fremmet budsjettforslag om anti-CGRP-behandling allerede i 2017, på samme tid som dialogen med Legemiddelverket ble innledet.
LØSNINGER AVVIST. Novartis har forsøkt å finne gode løsninger med helseministeren. Ved siden av en betydelig rabatt har vi tilbudt en avtale der vi evaluerer budsjettkonsekvens etter at finansiering bevilges, og der det legges opp til en reforhandling. HOD har ikke besvart noen av våre henvendelser.
Novartis ser frem til å gjenoppta dialogen med Legemiddelverket, men skulle helst ha sett at statsråd Høie hadde sørget for en løsning gjennom det statsbudsjettet han selv forvalter.
Interessekonflikt/disclaimer: Novartis er et globalt legemiddelfirma med cirka 140.000 ansatte og tilbyr legemidler innenfor en rekke terapeutiske områder, deriblant et av de nye legemidlene for forebygging av migrene. Novartis Norge holder til i Nydalen i Oslo.