Ekspressbehandling mot angst får eget forskningssenter

– Firedagersformatet i behandling av tvangslidelser har vist seg nyttig ved at den gir store endringer på kort tid. Men det er differensiert respons; ikke alle blir bra. Etter fire år er 70 prosent av pasientene ute av diagnose, men samtidig er det altså noen som ikke har like stor nytte. Hva er det som karakteriserer de som har størst nytte og de som har mindre nytte? Det er utgangspunktet vårt når vi skal studere endringer i hjernen og i arvematerialet til pasientene, sier psykolog Gerd Kvale.

Hun leder det nye senteret som har tilholdssted i Bergen, ikke langt fra Haukeland universitetssjukehus. Forskningssenteret er et spleiselag mellom sykehuset, Universitetet i Bergen, Kavlifondet og Trond Mohn Stiftelse - til en prislapp på 111 millioner kroner.

Gransker hjernen
Forskningssenteret skal kombinere klinisk behandling med basalforskning på hjerneplastisitet, altså endriner i hjernen. Kvale forteller at de har fått med seg de fremste forskerne i verden på genetikk, epigenetikk (læren om hvordan både arv og miljø former oss) og hjerneavbilding. Her skal man finne årsaken til at firedagersformatet, som Kvale har utviklet sammen med professor Bjarne Hansen, har så god effekt.

Firedagerformatet er en form for eksponeringsbehandling der pasientene i løpet av fire påfølgende dager systematisk oppsøker det som gir angst og ubehag for så å lære å håndtere det på en ny måte. Behandlingen gis i grupper med like mange pasienter som terapeuter.

Det nye forskningssenteret skal også bidra til at metodikken kan brukes i behandlingen av andre tvangslidelser, og dermed være til hjelp for flere.

Bruker spytt og hjernebilder
I 2018 ble Kvale og Hansen vurdert av Time Magazine til å være blant de 50 mest innflytelsesrike i verden innenfor helse på bakgrunn av behandlingsmetoden.   

– Det er en rekke behandlerteam i Norge som leverer firedagersformatet, og vi inviterer alle til å samarbeide med forskningssenteret. Pasientene vil bli invitert til å delta i forskning, der vi både vil bruke registerdata fra ordinær behandling, i kombinasjon med avansert forskning på hjernen, sier Kvale til Dagens Medisin.

– Vi vil samle inn spytt for å se om vi kan finne genetisk sårbarhet for de ulike lidelsene, og om behandlingen gir endringer i arvematerialet. Vi vi også utføre hjerneavbildninger på cirka 200 pasienter, der vi undersøker endringer i hjernen som følge av behandling. Fra en mindre studie har vi allerede indikasjoner på at firedagersformatet er en egnet modell for å studere endringer som skjer både på kort og lengre sikt. Men vi trenger betydelig større utvalg, utdyper hun.

Singapore interessert
Firedagersformatet fra Bergen er allerede eksportert til utlandet, slik Dagens Medisin tidligere har fortalt. Hovedsamarbeidspartneren for det nye forskningssenteret er McLean Hospital i USA. Metoden praktiseres nå i Sverige, Island, USA – og Finland og Singapore har nylig meldt sin interesse.

– Du har jobbet med denne metoden siden 2011. Hvordan er det å nå kunne åpne et eget forskningssenter for firedagersformatet?

– Det er fantastisk. Jeg er så stolt over norsk helsevesen som gjør det mulig, og jeg er stolt over det vi har fått til. Jeg er kjempeglad for at vi klarer å samarbeide i et nettverk av klinikker, og at universitet og foretak går sammen på denne måten.

Hun innrømmer at hun også kjenner på en viss ærefrykt.

– Vi har jobbet hardt for dette og fått tillit. Det er nå det begynner, sier Kvale, som fredag er gjest hos Anne Lindmo på NRK.