Høie har nullvisjon – men 16.258 lå på gangen

Ifølge tallene fra de Nasjonale kvalitetsindikatorene som Helsedirektoratet har publisert, var det i årets første tre måneder 1373 færre pasienter i korridoren på norske sykehus enn i samme periode året før.  
Likevel måtte 16.258 pasienter ligge på gangen.

Helseminister Bent Høie (H) har sagt at han har nullvisjon om korridorpasienter.

Dette ble også gitt som en formell beskjed i styringsbudskapet til sykehusdirektørene, da Høie holdt sin årlige sykehustale i 2017.

– Ikke greit
Men lite har endret seg for korridorpasientene siden nullvisjonen ble lansert. Det er verken blitt færre eller flere, ifølge statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse - og omsorgsdepartementet, som er den som svarer på vegne av Høie, på spørsmål om hvorfor så mange må ligge på gangen i norske sykehus.

– I hvilken grad vil du si at det er det dokumentert at det er negativt for pasientene å ligge på gangen?

– Det er godt dokumentert. Vi snakker om hensynet til privatliv; man skal spise og gå på toalettet, får behandling, og alt skjer uten at pasienten får være i fred, slik vi synes er naturlig. Så er det taushetsplikten, der alt som snakkes om blir «offentlig» - og ikke minst smittefaren. Du ligger i et miljø som ikke er beskyttet. I tillegg kan det være mye støy og lys som slås av og på gjennom natten.

– Det er rett og slett ikke greit, og det er dessverre ingen endringer – verken dramatiske forverringer eller forbedringer. Det er for øvrig ikke slik at de som ligger på gangen ikke blir tatt vare på, og kanskje ligger de heller ikke der i ukevis, men det er altså ikke greit, sier Erlandsen til Dagens Medisin.

– Hvorfor må så mange pasienter ligge på gangen?

– Utfordringen er i stor utstrekning at vi ikke får systemene til å fungere godt nok internt i sykehuset. Det er et logistisk puslespill. Særlig når det kommer til akuttinnleggelser som kommer døgnet rundt. Her må vi planlegge bedre, slik at utskrivinger skjer tidligere på dagen så det blir plass til de som kommer inn akutt på kveld og natt.

Samarbeid med kommunen
Erlandsen peker videre på at akuttmottakene i dag også fungerer mer som behandlingssteder enn tidligere, med ansvar for utredning og igangsetting av nødvendig behandling.  

– Er sykehusene for små og har for høyt belegg – man har jo sett at blant andre Sykehuset Østfold sliter med korridorpasienter?

– Helse Sør-Øst har sagt at man ikke skal planlegge for så høyt belegg, det tror jeg er en klok vurdering. Men det er så lett å si at dette hadde blitt bedre med mer plass. Man sier at «har du en seng så ligger det noen i den». I våre dager bør man i mye større utstrekning ta imot folk planlagt, noe som handler om samarbeidet mellom sykehuset og kommunen. En dårlig pasient ute i kommunen kan bli lagt inn fordi de ikke finner noen løsning i kommunen sier Erlandsen.

– Dette kunne vært unngått med bedre samarbeid på et tidligere tidspunkt.

–  Hva gjør dere med dette?

– For eksempel forventer vi at sykehusene lærer av hverandre. Vi har veldig mye data på hvordan ting fungerer, som uønsket variasjon. Da må man se på hva som gjør at ting blir slik.

–  Man må se på uutnyttet potensiale. Det handler ikke om å jobbe raskere, men i større grad om å planlegge bedre.

– Vi har sett at sykehusene har flere senger på medisin og færre på kirurgi, for eksempel, sier Erlandsen.

–  Er løsningen å flytte senger?

– Det er mulig å gjøre ting på andre måter, og bli enda mer opptatt av gode samarbeidsrutiner med kommunene. Dette ser vi på i den kommende nasjonale sykehusplanen.

– Hvorfor har man en nullvisjon når man ikke vil nå den så langt man ser nå? 

– Fordi det er uverdig for pasienten å ligge i korridoren, og det er like viktig for dem som jobber på sykehuset. Det er utrolig upraktisk å ha folk i korridoren, sier Erlandsen.

• Alle helseforetakene unntatt Helse Vest RHF reduserte antall korridorpasienter i perioden. Størst reduksjon i antall korridorpasienter hadde Helse Midt-Norge som reduserte med 801 korridorpasienter. I Helse Vest økte imidlertid antallet med 11 pasienter.