Rygg og nakkeplager rammer 1,2 millioner årlig

165 milliarder kroner i helsetap. 41,4 milliarder i redusert yrkesdeltagelse og økt sykefravær. 8,2 milliarder i redusert produktivitet. 8,7 milliarder i helsetjenestekostnader. 9,2 milliarder kroner i skattefinansieringskostnader. 

Det er sentrale nøkkeltall som presenteres i rapporten Bærekraft i praksis – Samfunnskostnader og -utfordringer ved rygg og nakkeplager i Norge, den viktigste årsaken til tapt helse og yrkesfravær. Rapporten er utarbeidet av Oslo Economics på oppdrag fra Norsk Kiropraktorforening.

Første kartlegging i Norge
– Det er første gang det er gjort en samfunnsøkonomisk analyse av det aller dyreste enkeltproblemet i helsetjenesten: rygg og nakke. Dette er også 85 prosent av alle muskel- og skjelettplager. Derfor bør feltet prioriteres dersom man skal finne løsninger og tiltak som vil ha betydelig effekt og føre til reduksjon av plager for den enkelte og kostnader for samfunnet, sier Espen Ohren, leder i Norsk Kiropraktorforening.

Ferske tall fra NAV viser at muskel- og skjelettplager er årsaken til 33 prosent av alt sykefravær og dermed den hyppigste årsaken til at mennesker ikke evner å jobbe.

I den nye rapporten kommer det frem at rygg- og nakkeplager er hyppigst i aldersgruppen 45-49 år for begge kjønn. De fleste som rammes er i yrkesaktiv alder. Plagene fører til rundt 120 000 helsetapsjusterte leveår og innebærer betydelig redusert livskvalitet for mange. De fleste av oss vil ifølge den nye rapporten oppleve rygg- og nakkeplager i løpet av livet. Ulike studier viser også at kvinner er overrepresentert. Blant de 1, 2 millionene som rammes hvert år, er rundt 55 prosent kvinner. Rundt 40 prosent av oss oppgir å ha hatt rygg- og nakkeplager den siste måneden. 

– Overraskende mange
– At så mange som 1,2 millioner rammes hvert år, er overraskende. Det er et enormt antall personer som sliter med dette, sier Ohren til Dagens Medisin.

Årsakene er flere og sammensatte. Både biologiske, psykiske og sosiale faktorer påvirker risikoen for rygg- og nakkeplager. I tillegg viser systematiske kunnskapsoppsummeringer at livsstilsfaktorer som generelt gir dårlig helse, som røyking, overvekt og fysisk inaktivitet, har betydning. Flere studier tyder også på at genetiske faktorer påvirker risikoen. Videre er det kjent gjennom en rekke undersøkelser at forhold ved arbeidet eller arbeidsplassen er sentrale risikofaktorer for utvikling av korsrygg- og nakkeplager.

Utsatte yrker
Enkelte yrker gir høyere risiko for denne typen plager enn andre. Yrkene med høyest forekomst av ryggsmerter er pleie- og omsorgsarbeidere, førskolelærere, kokk/kjøkkenassistent, barnehage- og skoleassistenter, samt industri opratør. I tillegg til yrkene pleie- og omsorgsarbeidere, og kokk/kjøkkenassistent utgjorde yrkene med høyest forekomst av nakke- og skuldersmerter, frisører/kosmetologer, saksbehandlere, og vernepleiere.

Rygg- og nakkesmerter fører også med seg andre plager som hodepine, svimmelhet, smerter andre steder, samt psykiske plager som depresjon, oppsummeres det i rapporten.  Og pasientene er storforbrukere av helsetjenester.

I 2018 var i underkant av en halv million personer med rygg- og nakkeplager i kontakt med primærlegetjenesten. Samme år var rundt 285 000 personer i kontakt med kiropraktorer, 145 000 personer i kontakt med fysioterapeuter med driftstilskudd, og mer enn 70 000 personer i kontakt med somatisk sykehus for plagene sine.

Må forebygge og behandle mer
– En del av disse plagene må vi anta at kan forebygges. Vi mangler konkrete tiltak og vi mangler konkrete virkemidler, sier Ohren.

Han har lenge etterlyst tverrfaglige retningslinjer for rygg- og nakkesmerter og opplyser at det er snakk om et eget Pakkeforløp, men mener det må bygge på nettopp kliniske retningslinjer på området. Både forskning og nye internasjonale tverrfaglige retningslinjer viser at det hittil har vært for mye fokus på kirurgi og medikamentell behandling og at andre metoder som kiropraktikk og manuellterapi også bør stå sentralt.

– Fagmiljøer i Norge er fragmenterte, men gir tydelige signaler for samkjøring og samarbeid for å finne løsninger. Tverrfaglighet er helt nødvendig.  Leger, fysioterapeuter, manuellterapeuter og kiropraktorer må løfte i flokk, sier Ohren.

Og han legger til:

– Det finnes tiltak som umiddelbart burde kunne vurderes tatt inn i norske satsinger på for eksempel pakkeforløp på muskelskjelettplager. Det er blant annet prosjektet Aktiv A i Norge samt Prolapsforløp/Prolapspakke og GlaD Rygg fra Danmark, sier Ohren.

Han understreker rygg- og nakkeplager må prioriteres fremover.

– Vi må i felleskap finne løsninger og tiltak til beste for både den enkelte og for samfunnet, sier Ohren.