IKKE VURDERT: - Verken jeg eller departementet har vurdert den konkrete saken, uttaler helseminister Bent Høie om den omdiskuterte avgjørelsen til Statens helsetilsyn. Foto: Lasse Moe

Helseministeren: – Dette er en enkeltsak

Helseminister Bent Høie svarer ikke på påstandene fra jusprofessor Aslak Syse, men oppgir at Helsetilsynet har mandat til å omgjøre vedtak.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Helseminister Bent Høie er forelagt utsagnene fra jussprofessor Aslak Syse om Statens helsetilsyns vedtak i sommer. Dagens Medisin har blant annet spurt Høie om han mener Syse har rett i at det «aldri vært meningen at Statens helsetilsyn skal være avgjørende instans i prioriteringsspørsmål» og om hvilke følger vedtaket til Statens helsetilsyn vil få for systemet Nye metoder. Helseministeren har avslått å stille til intervju og kun besvart forespørselen i en epost.

– Helsetilsynet har adgang til å omgjøre et vedtak fattet av Fylkesmannen, noe de har valgt å gjøre i dette tilfellet. Spørsmålet som det tas stilling til i denne saken, er om den aktuelle pasienten har rett til nødvendig helsehjelp og om helsehjelpen som tilbys av det offentlige er forsvarlig. Dette er en enkeltsak, og verken jeg eller departementet har vurdert den konkrete saken, skriver Høie.

Helseministeren går ikke inn på hvorvidt han tror Statens helsetilsyns rolle kan bli tema når lovproposisjonen for Nye metoder skal tas opp i Stortinget i høst.

Skal utvikle rammeverk

Bent Høie viser til at han i vår ba de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet og Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo om råd om hvordan det offentlige bør forholde seg til tilfeller hvor pasienter har fått utført diagnostikk, undersøkelse eller behandling hos private. Som Dagens Medisin tidligere har omtalt, har helseministeren fått svar fra etikkforskerne, RHF-ene og Helsedirektoratet.

Alle instansene advarer mot at pasienter med betalingsevne skal få tilgang til andre helsetjenester i det offentlige enn pasienter som ikke har denne muligheten. Etikk-forskerne mener at behandling som er startet i det private og har vist gode resultater, kun bør videreføres i det offentlige dersom pasientene kan inngå i studier. RHF-ene sier ja til å legge diagnostikk og undersøkelser til grunn for videre oppfølging i det offentlige, men nei til å videreføre behandling.

– Svarene vi har fått, er viktige når departementet og jeg fremover skal jobbe med å videreutvikle et mer helhetlig rammeverk som skal bidra til en mest mulig likeverdig tilgang til utprøvende behandling, skriver Høie.

Powered by Labrador CMS