Norske kostråd anbefaler ikke «vestlig kosthold»

Innlegg: Hanna Fjeldheim Dale, klinisk ernæringsfysiolog og Ph.D.-stipendiat ved Senter for Ernæring, Universitetet i Bergen (UiB)
Vegard Lysne, klinisk ernæringsfysiolog og Ph.D.-stipendiat ved Senter for Ernæring, UiB

I EN KRONIKK i Dagens Medisin 20. august 2019, under tittelen «Nei, vanlig mat er ikke bra nok, Bollestad», argumenterer leder Tanja Kalchenko og nestleder Nina Cathrine Johansen i Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla) med at «vanlig mat ikke er bra nok» fordi et vestlig kosthold i dag fører til fedme og livsstilssykdommer. Her opplever vi at forfatterne tar en rekke snarveier og legger frem påstander som både er feilaktige og unyanserte.

For det første settes det som premiss at «vanlig mat», slik begrepet brukes i kampanjen, er ensbetydende med «vestlig kosthold», som kjennetegnes av for mye sukker, for mye salt, for mye rødt kjøtt og for lite grønt.

POLARISERING. Når det påpekes at vanlig mat er godt nok, menes det ikke at det ikke er forbedringspotensial med det kostholdet folk flest har i dag. Det er det, så absolutt. Kampanjen er derimot et oppgjør med forestillingen om at vanlige matvarer, som melk, i seg selv er farlig og må unngås. Det handler om mengder.

Stråmannsargumentasjon som at å anbefale å spise litt meieriprodukter tilsvarer å anbefale folk å røyke litt, hører ikke hjemme i en saklig debatt. Dette mener vi er unødvendig polariserende retorikk.

Vi ønsker oss en debatt som ikke må handle om alt eller ingenting. For å eksemplifisere: Vi er alle enige om at det er helseskadelig å røyke, og at det aller beste er at man ikke gjør det i det hele tatt. Men, vi er vel også enige om at det for en røyker vil være et positivt helsetiltak å redusere fra 20 til fem røyk om dagen? Det vil si: Å redusere inntak av kjøtt og meieriprodukter for en som inntar mye, vil være positivt selv om vedkommende ikke kutter det helt ut.

AVSPORING. Hovedproblemet i dagens samfunn når det kommer til kosthold, er at folk på ingen måte følger de rådene som gis fra Helsedirektoratet. Kostrådene anbefaler nemlig ikke «vestlig kosthold». Over halvparten av Norges befolkning spiser mer rødt kjøtt enn anbefalt, og veldig mange spiser mer mettet fett fra meieriprodukter enn anbefalingene tilsier.

Dersom vi tar utgangspunkt i at «vanlig mat» er mat i tråd med de norske kostrådene, er «vanlig mat» absolutt bra nok. Problemet er ikke at kostrådene er feil og/eller kjøpt og betalt av næringen. Problemet er at de aller fleste ikke følger de rådene som blir gitt. Denne typen avsporing, hvor fokuset flyttes fra selve rådene til å diskutere motivene bak, er unødvendig. Et råd blir ikke feil basert på hvilke motiver som ligger – eller ikke ligger – bak.

RÅD, IKKE FASIT. Det er i dag bred enighet om at et plantebasert kosthold har en rekke positive helseeffekter og kan bidra til å forebygge og behandle sykdom. I tillegg er et plantebasert kosthold et miljømessig smart tiltak, men dette er en annen diskusjon vi ikke går videre inn på her.

Å spre vitenskapelig korrekt informasjon om helsefordelene ved et plantebasert kosthold, er helt topp. Både Helsedirektoratet og de fleste med ernæringsfaglig bakgrunn er enig i det. De fleste kan bedre helsen sin ved å spise mer grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og belgvekster, og mindre kjøtt og fete meieriprodukter. Dette er godt dokumentert i forskning, og i tråd med kostholdsrådene fra Helsedirektoratet, som er utformet slik at de skal være generelle råd og retningslinjer for hele Norges befolkning, ikke en fasit på individnivå.

UHELDIG FORMIDLING. HePla lar oss sitte igjen med en oppfatning om at man må spise 100 prosent plantebasert for å oppnå positive helseutfall. Slik HePla argumenterer, vil altså en reduksjon av animalske produkter ha lite for seg, med mindre man legger helt om til et plantebasert kosthold. I stedet for å fokusere på mengder, flyttes fokuset over på ja- eller nei-mat, og det kommuniseres at dersom man spiser nei-mat, uavhengig av mengder, vil det ha negative konsekvenser.

Dette mener vi er en uheldig måte å formidle kunnskap på, og som på ingen måte bidrar til å inspirerende folk til å inkludere mer plantebasert mat i kostholdet.

PLANTEBASERT INSPIRASJON? Vi opplever at denne svart-/hvitt-måten HePla argumenterer på, skaper unødvendig splid mellom folk som i utgangspunktet er enig om et viktig budskap: Vi må spise mer grønnsaker og mindre animalske produkter.

Det er trist at HePla skyver fra seg mange som er helt enig i dette budskapet, ved å benytte seg av uheldig retorikk og usaklig diskusjon, heller enn å spre positive og inspirerende budskap om plantebasert mat. Vi ønsker med dette å oppfordre HePla til å endre sin retorikk, slik at vi igjen kan bruke dem som et pålitelig organ som fronter god, veldokumentert informasjon om et plantebasert kosthold. Ikke la det perfekte bli det godes verste fiende!

Målet må være å få et faglig riktig budskap ut på en måte som folk forstår og er villig til å akseptere. Dette ønsker vi som kliniske ernæringsfysiologer gjerne å samarbeide med HePla om.

Ingen oppgitte interessekonflikter

OPPDATERT: 23/08.2019, kl. 09:50