ISF fungerer ikke i fødselsomsorgen

Innlegg: Kari Aarø, leder av Den norske jordmorforening

MYE HAR blitt sagt og skrevet om fødselsomsorgen og helseforetaksmodellen i det siste. Det kan være vanskelig å forstå hvor problemet ligger. Den norske jordmorforening mener at New Public management – og innsatsstyrt finansering (ISF) er et stort problem innenfor fødselsomsorgen – og som det må gjøres noe med.

Nylig tok jeg et studium ved Norges handelshøyskole i Bergen (NHH) kalt «Brytningstid» – med omstilling og innovasjonsledelse som tema. Her fikk jeg et nærmere innblikk i forretningsmodeller og muligheten til å diskutere Norges behov for omstilling med ledere i både offentlig og privat sektor.

UFORUTSIGBART. I en av forelesningene kom jeg i diskusjon med en av professorene ved NHH om intern fakturering i sykehusene. Hans mening er at dette var en veldig god ide, og et lurt grep helseforetakene hadde gjort. Han var sterkt uenig med dem som sier at dette bare er flytting av penger.

Det er vanskelig for meg å uttale meg om andre klinikker, men for oss som jobber ved en kvinneklinikk, er dette utelukkende negativt. Tanken er at helseforetakene er som en annen privat bedrift, der en betaler for de tjenestene en bruker i sykehus systemet med penger som er inntjent.

Selv om vi vet sånn omtrent hvor mange fødsler vi kommer til å ha i løpet av et år, er inntjeningen og forbruket høyt uforutsigbart.

UMULIGHET. Etter at innsatsstyrt finansiering ble innført, er diagnoserelaterte grupper (DRG) brukt som grunnlag for betalingen. DRG innenfor fødselsomsorgen ligger lavere enn andre områder innen helsevesenet. Det er derfor også vanskeligere å få driften til å gå rundt.

Et eksempel som belyser dette, er at refusjon i forhold til en sårinfeksjon etter et keisersnitt gir 1.017 DRG, mens en refusjon etter en infeksjon i sår etter et gynekologisk inngrep utløser 4,4 DRG poeng. Ett DRG-poeng i denne gruppen utgjør cirka 22.000 kroner. Behandlingen for disse infeksjonene, og behovet for personell rundt pasienten eller barselkvinnen, er stort sett det samme. Det sier seg selv at det blir vanskelig, om ikke umulig, å få grønne tall innenfor fødselsomsorgen når uttellingen er så dårlig.

FORTVILT. Et annet eksempel er en poliklinisk kontakt på sykehuset. Ved Gynekologisk poliklinikk utgjør dette 0.47 DRG poeng, og i poliklinikk for gravide utgjør det 0,27 DRG poeng. Det er ikke rart at både ledere og ansatte fortviler.

Når det gjelder intern fakturering i sykehuset, fungerer det slik at vi på fødeavdelingen betaler hver gang vi bruker portørtjenesten, og for hvert laken eller håndkle vi bruker. Det er jo innbringende for portørtjenesten og vaskeriet, men vi på Føden ikke har noen tjenester vi selger til andre avdelinger. Derfor har vi ikke samme mulighet til inntjening.

BEREDSKAP KOSTER. Den norske jordmorforening er ikke i tvil: ISF fungerer ikke for fødselsomsorgen. Dette må utredes, og det må komme på plass en annen modell for finansiering – som er mer enn en rammefinansiering.

Utgiften til fødeavdelingene er ansatte. Når budsjettene får røde tall, kan vi ikke selge mer eller kjøpe mindre: Da er det kutt i bemanningen som monner.

Det finnes en grense for hvor lav bemanningen kan være ved de store fødeavdelingene. Vi regner med at hele landets befolkning ønsker seg en beredskap når de kommer inn til fødeavdelingen. Beredskap koster penger.

Beredskap betyr også noen ganger å sitte og vente fordi vi ikke vet når ting skjer. Dette må Norge være villig til å betale.

Ingen oppgitte interessekonflikter