Ny oppdatering av verktøy for utredning av ROP-lidelser

Diagnoseverktøyet PRISM brukes innen spesialisthelsetjenesten, for å utrede pasienter med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelser).

– Utredning av rusmiddelproblemer og psykiske problemer kan være krevende, men er viktig for å tilpasse oppfølging og behandling, sier prosjektleder Tore Willy Lie i Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NK-ROP).

– Det kan for eksempel være naturlig å behandle en angstlidelse med en kombinasjon av eksponeringstrening og kognitiv terapi, men hvis pasienten samtidig har et høyt forbruk av alkohol og bruker benzodiazepiner, kan det være bedre å jobbe med å redusere rusbruken, med forventning om at angsten da vil avta. Det er også viktig å sørge for at man skiller ut medisinske tilstander og ikke behandler disse som psykiske lidelser.

Grundig verktøy

Den nasjonale kompetansetjenesten har nå oppdatert diagnoseverktøyet PRISM i tråd med den norske DSM-5-versjonen som kom i mai. Verktøyet er utviklet ved Columbia University i USA og er et semistrukturert diagnostisk intervju utviklet spesielt for å skille symptomer som skyldes rus og abstinens fra symptomer som er knyttet til psykisk lidelse.

PRISM er ett av fire diagnoseverktøy som anbefales i Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for utredning og behandling av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse.

– PRISM er nok det grundigste og mest systematiske diagnostiske intervjuet vi har på norsk. Det kan være tidkrevende å bruke verktøyet, men det kan være nødvendig for å få gjort en god differensialdiagnostisk vurdering av personer med kompliserte og sammensatte lidelser, sier Lie.

Brukere av forrige versjon av PRISM vil fint kunne manøvrere den nye PRISM-5-versjonen, tror Lie.

– Fra forrige versjon er det gjort noen endringer i diagnosekriterier og noen språklige endringer, men brukere av den forrige versjonen vil kjenne igjen oppsett og innhold.