Varsleren som ikke lar seg kneble

Kronikk: Iver Mysterud, dr.philos. i biologi, fagredaktør i Helsemagasinet Vitenskap og fornuft (VOF)

DEN DANSKE professoren og toppforskeren Peter C. Gøtzsche ble i september 2018 avskjediget fra forskernettverket Cochrane og i januar fra Universitetet i København. Han har lenge vært en torn i øyet til Cochrane og mektige industriinteresser.

Gøtzsche har gjennomgått en så absurd prosess at man får assosiasjoner til en blanding av middelaldersk hekseprosess og «rettssak» mot personer som var uønsket av regimet i Stalin-epoken i Sovjetunionen. Saken burde engasjere mange fordi den er av største betydning for synet på den uavhengige medisinske forskningen – og dypest sett om hva som er god medisinsk behandling av ulike sykdommer.

INDUSTRI – OG UAVHENGIGHET. Kjernen i saken er en uenighet om hvordan Cochrane skal ledes og fungere, men bakteppet er kobling med næringsinteresser og forskningens uavhengighet. Gøtzsche var med på å grunnlegge Cochrane, og han har vært sentral i å utvikle den til et respektert forskernettverk.

Tidligere har Cochrane stått for åpenhet, troverdighet, uavhengighet og frihet fra økonomiske bindinger til ulike kommersielle interesser, det være seg farmasøytisk industri eller dem som produserer medisinsk utstyr. Dette har vært en grasrotsorganisasjon basert på frivillighet, der forskere i en rekke land jobbet hardt for å bidra med oversiktsartikler om ulike temaer av relevans for medisinen. Disse har vært mye brukt av leger og helsemyndigheter for å ta avgjørelser i medisinske spørsmål, og som sådan har Cochrane vært en viktig helsepolitisk premissleverandør.

ØKONOMISKE BÅND. Selv om Cochrane består av en rekke lokale sentre i ulike land og har over 10.000 medlemmer, er det noen forskere som har bidratt mer til organisasjonen enn andre. Gøtzsche er en av dem, og han oppfattes av mange som selve personifiseringen av Cochrane og utgjør dens samvittighet. Samtidig er han uredd og tydelig på vegne av vitenskapen, og han har holdt en høy medieprofil. Gøtzsche er respektert i forskerkretser over hele verden.

Gøtzsches motpol i Cochrane har siden 2011 vært toppledelsen, som har hatt helt andre vyer for hvordan organisasjonen skulle utvikle seg enn grunnleggerne hadde. Dette handler om å få en tydeligere organisasjonsstruktur, sterkere ledelse fra toppen, sentralisering av en rekke funksjoner som tidligere hadde ligget hos de regionale sentrene, og å utvikle Cochrane mer til en kunnskapsbedrift. Ledelsen har åpnet for at en viss andel av forfatterne av Cochrane-artikler kan ha økonomiske bånd til industrien, noe som har møtt sterk kritikk.

«LANGVARIG MOBBING». Få forskere i Cochrane var fornøyd med den sentrale ledelsen, og den som oftest og tydeligst har sagt fra, var nettopp den uredde og frittalende Gøtzsche. Han har derfor vært en torn i øyet til ledelsen, som over år har gjort mer og mer for å gjøre livet surt for ham. I Gøtzsches forsvarsskrift «Death of a whistleblower and Cochrane’s moral collapse» (2019) kommer det frem at han i årevis skal ha vært regelrett mobbet av toppledelsen.

Gøtzsches forskning har i årevis handlet om temaer av største betydning for farmasøytisk industri.

Den har sterkt mislikt denne brysomme forskeren som ved hjelp av uavhengige analyser har satt deres produkter i et dårligere lys enn industriens PR-kampanjer og «håndplukkede» forskning tilsier. Da Gøtzsche i bokform dokumenterte at farmasøytisk industri fungerer som et organisert kriminelt nettverk, ble han ikke akkurat mer populær. Etter at han i tillegg dokumenterte store problemer med psykiatrien, ble han upopulær i nok en mektig gruppe.

HPV-VAKSINEKRITIKKEN. Gøtzsches siste dråpe, som fikk Cochrane-ledelsens beger til å renne over, var hans forskergruppes vurdering av HPV-vaksiner. Da hadde andre forskere i Cochrane allerede publisert en oversikt som i praksis ga denne vaksinen et godkjentklapp på skulderen.

Gøtzsches gruppe, som hadde tilgang til langt flere og mer pålitelige data, kom til en annen og mer kritisk konklusjon om disse vaksinene. Dermed utfordret Gøtzsche både den mektige vaksineindustrien og andre forskere i Cochrane, og dette provoserte tydeligvis Cochrane-ledelsen sterkt.

Les også: Vaksinemotstand 

FARMASØYTISK PRESS? Det er sannsynlig at Cochrane-ledelsen i mange år har vært under sterkt press fra kommersielle interesser som farmasøytisk industri. Det er også hevet over tvil at Cochrane har blitt mer industrivennlig. Gøtzsche dokumenterer i sitt forsvarsskrift hvordan topplederen over tid også har utviklet seg til å bli stadig mer diktatorisk, og at sentralledelsen har gjort seg immun for alle typer kritikk.

Les også: Hva i all verden skal vi tro på?

Selv om mange forskere i Cochrane reagerte negativt på topplederen og en del sluttet i sine jobber, var Gøtzsche alene om åpent å ta opp kampen. Han lot seg derfor velge til det styrende rådet i Cochrane. Det samme rådet avholdt en farse av en høring og avsatte ham i september 2018, noe som førte til at fem andre rådsmedlemmer trakk seg i protest. Prosessen utløste ramaskrik i hele den vitenskapelige verdenen, der Gøtzsche har fått massiv støtte.

UTEN VAKTBIKKJE. Avskjedigelsen av Gøtzsche har store implikasjoner for synet på Cochrane, for medisinsk forskning og ikke minst alle verdens pasienter som ikke lenger har en uavhengig forsker-vaktbikkje til disposisjon. Da er det merkelig at saken mot ham ikke har vært fokusert på i norske aviser i det hele tatt. I en tid der beskyldninger om «falske nyheter» og konspirasjonsteorier brukes om alt man ikke liker eller har tro på, er det nettopp den frie og uavhengige forskningen vi må sette vår lit til! Cochrane var engang et uavhengig «fyrtårn» for medisinsk forskning, og det er derfor heksejakten mot Gøtzsche er så viktig å gjøre kjent.

Nå bør det norske samfunnet kjenne sin besøkelsestid og støtte Peter C. Gøtzsche og hans kamp for den frie og uavhengige forskningen.

Ingen oppgitte interessekonflikter