Kritiske til ny sykepleierutdanning
Både Legeforeningen og Nasjonalt senter for distriktsmedisin har sterke innvendinger mot regjeringens planer om ny masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Regjeringens forslag om en ny masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) har nylig vært ute på høring. Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) frykter at de nye spesialistsykepleierne skal erstatte leger i grisgrendte strøk. Det har skjedd i flere andre land, ifølge senterets leder, Helen Brandstorp.
– I Canada har «nurse practitioner», som svarer godt til den foreslåtte spesialiteten AKS, blitt satt inn på steder hvor man ikke fikk leger. Denne tilværelsen, uten å være i et tverrfaglig team med leger, ble for krevende for sykepleierne og mange sluttet. Da ble det satt inn vanlige sykepleiere. Erfaringer fra New Zealand viser også at det er krevende for spesialsykepleierne å være i en slik særordning, profesjonsrammer var lite etablert og det var vanskelig både for leger og sykepleierne å se hva en nurse practitioner skal håndtere selv og ikke.
Erstatter leger i Sverige
– Vi trenger økt kompetanse i kommunehelsetjenesten, men jeg er skeptisk til at man tror at spesialsykepleierne kan gå inn og fylle legerolle. Det kommer til å skje i distriktene først, slik vi ser at det allerede har skjedd i Nord-Sverige, sier Brandstorp, som påpeker at dette vil ramme pasientene som får personell med lavere medisinsk kompetanse.
Forslaget har klare svakheter med hensyn til rolleavklaring mellom AKS og leger, skriver NSDM i sitt høringssvar. Det støttes av Legeforeningen. Foreningen påpeker at de i utgangspunktet er positiv til opprettelsen av masterutdanning for sykepleiere, og at økt kompetanse innen allmennsykepleie vil komme til god nytte i primærhelsetjenesten.
«Legeforeningen er imidlertid kritisk til at sykepleierne skal ha så omfattende selvstendig utrednings- og behandlingsansvar som det synes å være lagt opp til i forskriften», skriver generalsekretær Geir Riise i Legeforeningen.
De mener målene for læringsutbytte i løpet av den toårige-utdanningen er så ambisiøse at de i stor grad er sammenfallende med det fastlegene har i dag.
– Kan ikke erstatte allmennlege
«Å diagnostisere sykdommer og finne den rette behandlingen er en omfattende oppgave som krever medisinsk utdanning, i tillegg til praksis og kontinuerlig etterutdanning. Sykepleiere vil ikke selvstendig kunne erstatte en spesialist i allmennmedisin ved behov for kliniske undersøkelser, behandling og vurdering av videre henvisning til spesialisthelsetjenesten», skriver Legeforeningen.
De mener avgrensningen av sykepleiernes rolle, ansvar og oppgaver opp mot leger og andre aktører i helsetjenesten må gjøres tydeligere. Legeforeningen mener at sykepleierne som utdannes først og fremst vil ha en funksjon som en del av teamet på fastlegekontoret.
Frykter sentralisering
Helen Brandstorp i NSDM er videre bekymret for at utdanningen vil virke sentraliserende.
– Det er avgjørende at utviklingen av ny masterutdanning ikke gjør det vanskelig å opprettholde desentralisert sykepleierutdanning og praksisplasser i kommunene, noe vi vet virker positivt i forhold til å utdanne sykepleiere til steder utenfor storbyene og i kommunehelsetjenesten, sier hun.
Røst kommune gir i sitt høringssvar uttrykk for at de deler denne bekymringen.
«En ny masterutdanning bør tilbys i en desentralisert form slik at sykepleiere som allerede jobber i distriktskommuner kan ta videreutdanning uten å måtte flytte», påpeker kommunen i Lofoten.