Folat økte ikke kreft-risiko hos gravide

Nylig disputerte Jan Helge Seglem Mortensen sin doktoravhandling ved Universitetet i Bergen. Mortensen, som er privatpraktiserende spesialist i kvinnesykdommer og fødselshjelp, har undersøkt hvorvidt tilskudd av folsyre i svangerskapet gir økt kreftrisiko.

Norske myndigheter anbefaler i dag folat til alle kvinner som planlegger å bli gravide og frem til de er tre måneder på vei. Hensikten er å forebygge nevralrørsdefekter, som kan oppstå ved folatmangel.

– Det er reist bekymring om en mulig sammenheng mellom inntak av folsyre og kreftrisiko. Tidligere studier vært inkonsistente, sier Mortensen, som siden 2012 har vært stipendiat ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB.

430.000 gravide
Bakgrunnen for studien er en blant annet en artikkel i Tidsskriftet fra 2010, som viste at folsyrebehandling var forbundet med noe økt kreftrisiko blant norske hjertepasienter.

Mortensen har benyttet data fra Medisinsk fødselsregister, Kreftregisteret, samt andre nasjonale databaser, i sin undersøkelse.

– Vi fant ingen forskjell i kreftrisikoen for mødre som brukte folsyrestilskudd i svangerskapet og mødre som ikke hadde brukt kosttilskuddet. Det var heller ingen forskjell i kreftrisikoen blant barn hvor mødrene brukte folsyre i svangerskapet eller ikke, sier gynekologen.

Rundt 430.000 norske kvinner og 700.000 barn inngår i studien.

– Ut fra det store materialet vi har kan vi sa at det er trygt å ta folat. Det bør også gravide gjøre fordi nytten av det er veldig bra, sier Mortensen.

Mange begynner for seint
Til tross for offentlige informasjonskampanjer mot fertile kvinner er bruken av folsyre i svangerskap ikke optimal. Folsyreinntaket er lavest i svangerskap med de yngste og eldre fedrene, og med fedre som hadde lav utdanning og manuelt yrke, viser studien.

– Hovedproblemet er at de fleste kvinner ikke begynner med folsyre når de skal begynne, men begynner for seint. Hvis folat skal ha effekt og beskytte mot nevralrørsdefekter må man begynne i god tid før man blir gravid, minst fire uker før, sier Mortensen, som påpeker at mange svangerskap er uplanlagte.  

Hvis nevralrøret ikke lukker seg kan det føre til ryggmargsbrokk og dårlig utvikling av hjernen. I dag har nær 80 land, blant annet Australia, Brasil og Argentina, innført obligatorisk beriking med folat i maten, og flere land vurderer å følge etter. I Europa har Kosovo og Moldava lovfestet folatberiking av matvarer og Storbritannia holder nå på å drøfte folatberiking i parlamentet. 

Positiv til beriking av kornprodukter
Mortensen mener norske myndigheter bør vurdere å gjøre det samme for at flere kvinner i fertil alder skal ha tilstrekkelig med folat.

– Etter at vi begynte å anbefale folat til gravide i 1998 har antall tilfeller av nevralrørdefekter vært stabil, på omtrent 60 tilfeller i året. I land hvor man har startet opp med folsyreberikelse i maten ser man en reell nedgang i tilfeller med nevralrørsdefekter, sier han.

Studien er finansiert av Kreftforeningen og Helse Vest. En svakhet ved studien er at kvinnene er fulgt mellom 1999 og 2010, og at det derfor bare er mulig å si noe om kreftrisikoen på kort sikt.