Flere ringte 113 etter slagkampanje

Årlig rammes 12.000 norske pasienter av akutt hjerneslag, og tallet forventes å øke de neste årene på grunn av en aldrende befolkning. Ved akutt behandling av hjerneslag er tid viktig for å redusere hjerneskaden og bedre prognosen.

To millioner hjerneceller dør per minutt ved et hjerneinfarkt, og behandling må igangsettes så raskt som mulig. Blodproppløsende behandling (trombolyse) har vist god effekt i opptil 4,5 timer etter debut av hjerteinfarkt. Omtrent halvparten av alle som får hjerneslag ankommer sykehus for sent for slik behandling i dag.

Det var bakgrunnen for at Helsedirektoratet i 2016 fikk 10 millioner kroner til informasjonskampanjen «Prate, smile, løfte» om hjerneslag. Budskapet var at man skal handle raskt og ringe 113 hvis man får vansker med å prate, smile eller løfte. Kampanjen fikk bred mediedekning og eksponering på blant annet buss, trikk og tog.

Norsk hjerneslagregister (NHR) fikk i oppdrag å evaluere effekten av kampanjen som ble gjennomført i 2017. De har undersøkt hvorvidt kampanjen har ført til økt kjennskap til symptomer for hjerneslag, og hvorvidt flere ringer 113 ved mistanke om hjerneslag. De har også undersøkt om flere innlegges raskere og om flere får behandling med trombolyse. Nå er rapporten klar. 

– Tydelig økning
– Våre analyser viser at kampanjen har ført til økt kjennskap til symptomer på akutt hjerneslag og en tydelig økning i befolkningens bruk av medisinsk nødnummer ved symptomer på akutt hjerneslag, sier Hild Fjærtoft, førsteamanuensis ved NTNU og daglig leder i Norsk hjerneslagregister.

Spørreundersøkelsen som ble utført blant 1000 personer før kampanjestart, viste at 76 prosent allerede hadde kjennskap til symptomer på hjerneslag. Etter kampanjen hadde to prosent flere, det vil si 78 prosent, kjennskap til dette.

85 prosent av de spurte ville ringt 113 som første tiltak ved mistanke om hjerneslag før kampanjestart, mot 88 prosent etter kampanjen.

Blant dem som på forhånd ikke hadde kjennskap til slagsymptomer eller at man burde ringe 113, var effekten større; 20 prosent har gjennom kampanjen fått ny kunnskap om å ringe 113 ved slagsymptomer.

Effekten avtok etter tre måneder
Data fra Norsk hjerneslagregister viste at andelen av pasienter med akutt hjerneslag som faktisk ringte 113 økte fra cirka 75 prosent før kampanjen til cirka 80 prosent under kampanjen. Selv om det etter kampanjeslutt var en liten nedgang i andelen som varslet AMK, var andelen fortsatt signifikant høyere enn ved ett år og tre måneder før kampanjen.

– Dette tyder på at kampanjen har hatt effekt utover selve kampanjeperioden, men at effekten avtok noe etter tre måneder. Vi har også muligheten til å monitorere utviklingen videre for å si når man eventuelt bør repetere kampanjen, sier Fjærtoft.

Kampanjen hadde størst effekt på personer med akutt hjerneslag under 65 år, og på dem som bor sammen med noen.

Flere får trombolyse
Rapporten konkluderer også med at det var en klar trend til økning i andel pasienter som ble innlagt innen fire timer fra symptomdebut under og etter kampanjen. Resultatene viser videre at det var en signifikant høyere andel pasienter som ble behandlet med trombolyse etter kampanjen, sammenlignet med ett år før kampanjen. Det er imidlertid usikkert i hvor stor grad æren kan tilskrives denne kampanjen.

– Andelen pasienter som får trombolytisk behandling har økt betydelig i Norge de siste årene, og det er usikkert i hvor stor grad den økning vi her så i trombolyseandel, kan tilskrives effekt av kampanjen eller andre forhold, sier Fjærtoft.  

Norsk hjerneslagregister har ikke vurdert kostnadene med kampanjen, 10 millioner kroner, opp mot effekten av den. Ut fra målsetningene for kampanjen slår NHR fast at den har vært vellykket.

– Dette har vært en viktig og vellykket kampanje. Så vidt oss bekjent er det første gang et medisinsk kvalitetsregister har vært brukt til å evaluere en informasjonskampanje, sier Fjærtoft.