– Flere fag må samarbeide om behandlingen

BODØ (Dagens Medisin): Helse Nords nasjonale konferanse om kunstig intelligens i helsetjenesten samler rundt 300 deltakere tirsdag og onsdag. Konferansen handler om på hvilke områder kunstig intelligens og maskinlæring kan brukes i helsetjenesten.
Hva kan kunstig intelligens brukes til i medisinen? Se nederst i saken.

– Paradigmeskifte
George Vasmatzis fra Center of Individualized Medicine ved Mayo-klinikken i USA, som innledet på konferansen, sier til Dagens Medisin at han ikke har svar på hvordan leger i sin travle pasient-hverdag skal kunne nyttiggjøre seg kunstig intelligens nå, men mener de må være obs på det han kaller et paradigmeskifte:

–  Jeg forstår at dette er utfordrende. Leger er utdannet på én måte – og de ønsker seg enkle metoder og standarder som de kan følge i pasientbehandlingen. En onkolog på Mayo-klinikken møter 15 pasienter om dagen, det er mye informasjon for én lege å skulle håndtere.

– Derfor tenker jeg at vi må bort fra en slik individuell tankegang i helsetjenesten: Det skal ikke være èn lege som behandler mange pasienter som har samme sykdom – det skal være flere behandlere som ser én pasient.
–  Det er et paradgimeskifte: Informasjonen vi nå får fra genomikken forteller oss om en kompleks situasjon. Dette gjør at vi må samarbeide om å behandle pasienten.

– På Mayo-klinikken dreier vi mot team-behandling: Flere fag kommer sammen og lærer hverandre hva vi gjør og integrerer fag; legene sammen med ingeniører og molekylærbiologer for å nevne noen. Tilnærmingen må være multidisiplinær, og vi må komme dit.
– Hva trenger en kliniker i dag å vite om genomikk?
–  Medisinstudiet lærer ikke bort matematikk og informatikk, så legene må tilbake til bøkene, de må sette seg på skolebenken. Samtidig må vi gjøre dette lettere å forstå, de fleste av oss som skal forklare dette, gjør det for vanskelig, sier Vasmatzis, som selv er ingeniør.

Stein Olav Skrøvseth, som er senterleder ved Nasjonalt senter for e-helseforskning, støtter Vasmatzis i at leger og andre må lære seg mer om temaet.

– Det er litt det vi ønsker med en slik konferanse som dette, å avmystifisere dette litt. I dag er kunstig intelligens ikke i særlig bruk i Norge. Men vi har en del teknologi som er på plass, særlig innen bildeteknologi – radiologi - er dette på vei inn.

–  Det er for øvrig et veldig stort kunnskapsgap på det politiske nivået, klinikerne og beslutningsnivået der det er behov for, og ønske om, mer kunnskap for alle disse gruppene, sier Skrøvseth til Dagens Medisin.

Selv har Skrøvseth forsket på det å hente data fra pasientjournaler og analysere dette.

– Det er komplisert og med mange hinder og komplekst regelverk. Og de studiene som gjøres nå, er på retrospektive data, der man kan få fine modeller, men det er lite testing på data fra faktisk klinisk bruk.

– Hvordan tenker dere at leger, som jo fortsatt må bruke faks, skal forholde seg til kunstig intelligens?
– Det er klart vi hører at helsetjenesten trenger en sykkel, og så sitter vi her og designer romskip. Men det er ikke et argument egentlig. For teknologi vil ha stor betydning uansett. Samtidig er jeg redd for «hypen» dette kan skape, men vi er såpass klar over den nå og er forsiktige. Det pågår store programmer i Norge nå, som Helseplattformen, Én innbygger en journal og så videre. Dette er teknologi som om fem til ti år kanskje er gjengs. Og det vi har på telefonene våre i dag, har jo kunstig intelligens i bunn.

Hva kan kunstig intelligens brukes til?

Bruk av maskinlæring som kan omgjøre data til kunnskap vil føre til radikale omveltninger på minst tre områder innen medisinen, har en studie publisert i New England Journal of Medicine pekt på:

1. Tolkning av medisinske bilder. Her har utviklingen kommet lengst, ifølge Nasjonalt senter for e-helseforskning. Mange prosjekter har dokumenter ytelse så godt som eller bedre enn menneskelige eksperter.

2. Prognostikk. Algroitmer for prognostikk er ikke like modne. Det vil ta rundt fem år før dette er modent.

3.Diagnostikk. Dette er det mest kompliserte av områdene. det vil ta rundt ti år før slike løsninger blir modne.
Kilde: Nasjonalt senter for e-helseforskning

George Vasmatzis opplyste under konferansen som en potensiell interessekonflikt at han eier et mindre selskap, WholeGenomics LLC