Mer arbeid gjenstår for barns psykiske helse

Innlegg: Bent Høie (H), helseminister

DET ER INGEN grunn til å sukke oppgitt over dem som vokser opp i dag. De gjør det bedre på skolen og lever sunnere enn noen unge før dem.

Men mange av dem strever med stress og press. De har angst for ikke å få til og angst for ikke å høre til. Noen av dem trenger helsehjelp. Mange av dem trenger hjelp til å mestre sitt eget liv og bruke egne ressurser.

VI HAR MER Å GJØRE. Regjeringens nye opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse handler om dette.

Vi har gjort mye – men vi har mer å gjøre. Vi må gjøre det i mange ulike sektorer og i samarbeid med frivillig og privat sektor. Alle bør være interessert i å investere i barn og unges helse, for det kommer oss alle til gode.

MER OPPTRAPPING. Generalsekretær Signe Horn i organisasjonen Voksne for Barn etterlyser i en kronikk i Dagens Medisin 12. juni 2019 en økonomisk forpliktende opptrappingsplan med øremerkede midler.

Da vil jeg minne om at regjeringen har trappet opp innsatsen innen psykisk helse for barn og unge betydelig siden 2013. Og vi vil fortsette denne satsingen.

SKOLEHELSETJENESTEN. Barn og unge med små og store spørsmål bestiller ikke nødvendigvis time hos fastlegen. De trenger noen å snakke med der og da. Derfor det så viktig at det er en helsesykepleier på skolen eller en psykolog på ungdomshelsestasjonen som kan ta en prat om det som skjer i kroppen eller i toppen.

Derfor har vi styrket skolehelsetjenesten hvert eneste år siden vi kom i regjering. Derfor har vi satset på psykologer i kommunene gjennom et eget rekrutteringstilskudd. Dette har gitt resultater i form av 400 nye psykologer og nesten 1000 flere årsverk ved helsestasjonene og i skolehelsetjenesten. I år bevilget vi 205 millioner kroner til psykologer i kommunene. Frem til nå har vi bevilget over 1,3 milliarder til helsestasjoner og skolehelsetjenesten.

ÅPENHET OG KUNNSKAP. Opptrappingsplanen peker ut retningen for den videre satsingen på barn og unges psykiske helse. Den legger grunnlaget for at barn og unge mestrer egne utfordringer og kan leve gode liv. Det innebærer at ungdom må bli sett og hørt. Det innebærer mer åpenhet og kunnskap om psykisk helse. Det innebærer tidligere og bedre hjelp.

Planen favner bredt og involverer alle deler av samfunnet. Den inneholder en rekke tiltak for å skape et samfunn som fremmer barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Tiltakene er rettet inn mot de arenaene hvor barn og unge lever livene sine, i familien, i barnehagene og på skolen, i nærmiljøet og på digitale arenaer.

Penger til å følge opp opptrappingsplanen, vil komme i de årlige statsbudsjettene.