Et trist jubileum

Kronikk: Hanne Kristin Gjestrumbakken, ufør helsesøster og vaksineoffer med diagnosen Sjøgrens syndrom/fibromyalgi
Mette Holt, ufør sykepleier og vaksineoffer med diagnosen ME
Kjell Magne Enget, ufør rådgiver og vaksineoffer med diagnosen PLS/ALS

PANDEMIEN MED svineinfluensa ble aldri dramatisk, men vaksinen (Pandemrix) som skulle berge 13.000 norske liv, ga alvorlige bivirkninger, uopprettelige skader og, i noen tilfeller, dødelig utgang. Staten påtok seg, og fritok produsenten GlaxoSmithKline, ansvaret for bivirkninger og skader.

Men fortsatt venter vaksineofre på at staten, ved Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), skal innfri løftene. Langt de fleste som søkte om erstatning, har fått avslag. Mange orket ikke å ta kampen, mens noen har gått bort.

Helsemyndighetene er bekymret over vaksinemotstand i befolkningen. Dette er det all grunn til å være. Etter et slikt medisinsk selvskudd burde man gjøre alt for å rette opp skadene og gjenreise tillit.

HVEM VISSTE HVA – OG NÅR? Verdens helseorganisasjon (WHO) hevdet i april 2009 at «hele menneskeheten er truet». Vår daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) fryktet at «1,2 millioner nordmenn kunne bli syke». Den avsluttende rapporten til Folkehelseinstituttet (FHI) viser at 32 døde av svineinfluensaen i Norge, mens en sesonginfluensa koster mellom 1000 og 1500 nordmenn livet.

I Tidsskrift for Den norske legeforening (06.03.2012) hevdet redaktør Charlotte Haug at FHI allerede i mai 2009 visste at viruset var mindre smittsomt enn en vanlig sesonginfluensa, trolig en mild pandemi og med lav dødelighet. Langt alvorligere var det at FHI samtidig visste at Verdens helseorganisasjons egen vaksinesikkerhetskomité (GACVS) var bekymret for bivirkningene og ville drøfte hva adjuvans (skvalen) i vaksinen ville medføre av risiko. Haug konkluderte med at helsemyndighetene på tidspunktet for beslutning om massevaksinasjon (23.10.2009) også visste at vaksinen ikke var tilstrekkelig klinisk testet og at GACVS nå var bekymret for alvorlige bivirkninger.

TRAGISK. Smittevernekspert og daværende statsepidemiolog Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet uttalte til NRK (21.01.2012) at «Pandemrix fikk et tragisk utfall. Dessverre var det umulig å vite det på forhånd». I samme oppslag forsikret direktør Camilla Stoltenberg i FHI at komponenter som kan forårsake alvorlige bivirkninger (skvalen), ikke lenger brukes i vaksiner. Men Comparative Toxicogenomics Database (CTD) fastslår at flere autoimmune sykdommer, Gulfkrigsyndromet (GWS) og ALS, er «forbundet med skvalen».

GWS (Kuwait 1990–91), med blant annet ALS (The Lancet 11/2008), skal ifølge mange uavhengige forskere skyldes skvalen i vaksiner som soldatene fikk før invasjonen. Det er også mistenkt at skvalen forårsaker autoimmune sykdommer (CDT og PubMed i mai 2017).

I USA var derfor ikke skvalen tillatt brukt i vaksiner og flere europeiske land valgte svineinfluensavaksine uten skvalen. FHI kjøpte inn vaksine med skvalen. Vaksineofre betalte prisen.

HYSTERISK MOTSTAND? I Aftenposten (10.08.2018) satte professor emeritus og barnelege Dag Bratlid fingeren på et ømt punkt i debatten om hysterisk vaksinemotstand. Han påpeker at svineinfluensavaksinasjonen har tydeliggjort at «vaksiner kan ha skader ingen kunne ha tenkt seg. Derfor er det viktig at myndighetene har en åpen behandling av denne problematikken og tar ansvar etter svineinfluensa-vaksinen».

Myndighetens holdning er en ganske annen.

RAPPORTERING. Pasientombudet i Hedmark og Oppland har i et brev (22.12.2017) til Statens legemiddelverk (SLV) uttrykt bekymring for at det i (minst) fire tilfeller ble unnlatt å melde mistanke om mulig sammenheng mellom alvorlige motornevronsykdommer (ALS/PLS) og Pandemrix.

Legemiddelverket skrev i et brev 22. september 2017 at det godt kan være, men vil ikke ta noe initiativ for å etablere en klageordning. SLV mener at det er for vanskelig for helsepersonell å rapportere. En må derfor oppfatte at pasienten er prisgitt legens vilje og evne til å rapportere.

EN TAPT KAMP? NPE avslår krav om erstatning med begrunnelsen at det er andre, mer sannsynlige årsaker, og at NPE derfor ikke behøver å ta stilling til om vaksinen kan være årsaken. En «ME-epidemi» etter 2009 ble avvist som forårsaket av vaksinen, ut ifra samme argumentasjon.

Det skal være lettere å få erstatning for skader etter nasjonale vaksineprogram, og det er en omvendt bevisbyrde. Praksis viser noe annet. NPE mener det ikke er nødvendig å legge frem bevis.

Når Norsk Pasientskadeerstatning neglisjerer anerkjente ankepunkter mot skvalen, og Legemiddelverket ikke tar ansvar for å bedre rapporteringen om mulige bivirkninger, kjemper vaksineofre en tapt kamp.

OPPRYDDING – OG TILLIT. Når WHO varsler en ny pandemi, kan det være alvor. Dette kan skje om to år, ti eller tretti år. Når dette skjer, er det for sent å starte gjenreisingen av tillit i den delen av befolkningen som husker svineinfluensa-skandalen.

Staten og helsemyndighetene kan ikke bruke ti nye år på å rydde opp. Mistilliten og vaksinemotstanden de selv er skyld i, kan de ikke legge på menigmann, vaksinehysterikere og konspirasjonsteoretikere.

Neste gang er ikke 45 prosents vaksinedekning godt nok.

Ingen oppgitte interessekonflikter