Uforståelig nei til åpenhet om honorarer

Kronikk: Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson i Senterpartiet

HVERT ÅR utbetaler legemiddelselskapene flere titalls millioner kroner i honorarer og andre utbetalinger til helsepersonell. En betydelig andel av disse pengene går til personer som er ukjent for offentligheten. Dette har vi fått greie på takket være legemiddelbransjens egen rapportering om sine utbetalinger til helsepersonell, og Dagens Medisins dekning av saken.

Den 28. mars skal Stortinget ta stilling til hvorvidt det skal være full åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell. Dessverre er det nå klart at regjeringspartiene vil svare nei på det spørsmålet.

INNSIKT. Det er vanskelig å forstå hvorfor. Vi er nemlig helt avhengige av at pasientene og samfunnet for øvrig har tillit til at det er faglige hensyn som ligger til grunn for helsepersonells beslutninger – ikke privatøkonomiske. Særlig gjelder dette leger, som til daglig tar beslutninger om legemiddelvalg til pasientene sine.

Også i andre sammenhenger opptrer helsepersonell ofte som eksperter – for eksempel som vitner i rettssaker, gjennom uttalelser i mediene, eller gjennom innspill i offentlige høringer. Derfor er det avgjørende at offentligheten har innsikt i de økonomiske bindingene som finnes mellom legemiddelindustri og helsepersonell.

DANSK ÅPENHET. På denne bakgrunn går en samlet opposisjon på Stortinget inn for at regjeringen oppretter en åpen og søkbar database på nett, med oversikt over alle helsearbeidere som mottar utbetalinger fra legemiddelindustrien.

I Danmark har man hatt en slik ordning siden 2014, hvor både legenes og legemiddelfirmaenes organisasjon melder om gode erfaringer. Ordningen går ut på at det danske motstykket til Statens legemiddelverk offentliggjør et søkbart register der man kan finne navn og stilling på helsearbeiderne, hvilke firmaer de har mottatt utbetalinger fra, hvor store pengesummer de har mottatt fra år til år, og hva slags oppdrag de har utført for firmaene.

SAMARBEIDSAVTALE. I Norge er personvernlovgivningen årsaken til at legemiddelfirmaene ikke offentliggjør navnet på mottakere som ikke har samtykket til det. Med den danske ordningen har ikke dette vært noe problem, siden det er helsearbeiderne selv som melder inn hva de har mottatt.

Legeforeningen har satt i gang et arbeid der målet er å skape åpenhet om utbetalingene fra legemiddelfirmaene. Tanken er at dette skal sikres gjennom samarbeidsavtalen med bransjeforeningen Legemiddelindustrien (LMI). Det er all grunn til å berømme Legeforeningen for initiativet. Legemiddelindustrien fortjener også ros for å ha utgitt årlige rapporter om sine utbetalinger til helsepersonell de siste tre årene.

UTFORDRINGENE. Det er likevel flere forhold som taler for at vi trenger en offentlig ordning for å oppnå full åpenhet om utbetalingene. For det første fordi det ikke bare er leger, men også andre grupper helsepersonell, som honoreres av legemiddelindustrien. De vil ikke bli omfattet av en ny avtale mellom legemiddelbransjen og legeprofesjonen. For det andre fordi det finnes legemiddelfirmaer som ikke er medlemmer av LMI, og heller ikke vil omfattes.

Kanskje viktigst er det at en ny samarbeidsavtale ikke vil forhindre at informasjonen om utbetalingene forblir fragmentert og lite tilgjengelig for folk flest. Rapporteringen fungerer slik at hvert av de mer enn 40 legemiddelselskapene legger ut informasjon på sine nettsider om deres utbetalinger det siste året. Hvis vanlige pasienter ønsker å finne ut om legen deres har utført honorert arbeid for et legemiddelselskap, blir de dermed nødt til å skaffe seg oversikt over alle legemiddelfirmaene i Norge og besøke hver av nettsidene deres i tur og orden. Da kan man spørre seg om hvor reell åpenheten egentlig blir.

STEMMER IMOT. Alle disse problemene ville ha vært løst med en offentlig søkbar database. Og man skulle tro at en slik ordning ville ha falt i god jord hos enkelte av regjeringspartiene. Etter at Dagens Medisin i fjor høst avdekket hvor store pengesummer som går til hemmelige mottakere, uttalte både Venstre og Kristelig Folkeparti seg som om det var en selvfølge at partiene ville gå inn for full åpenhet.

Nå viser det seg altså at de to partiene slår følge med regjeringspartnerne i Høyre og Fremskrittspartiet og stemmer imot mer åpenhet og gjennomsiktighet.

SVAKT ARGUMENT. Som begrunnelse peker regjeringspartiene på at det allerede i dag finnes regler som skal motvirke uheldige bindinger mellom helsepersonell og andre aktører. Det er et svakt argument, all den tid dette regelverket hittil ikke har hindret at det hvert år utbetales flere millioner kroner til ukjente helsearbeidere.

Det er i det hele tatt vanskelig å se gode argumenter for at legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell skal være en hemmelighet. Da er det synd å konstatere at vi – takket være regjeringspartiene – ikke får på plass en ordning som én gang for alle sikrer at disse økonomiske bindingene kommer frem i lyset.

Tilleggsinfo: Dagens Medisin opplyser at Øyvind Bosnes Engen, som i dag er helsepolitisk rådgiver for Senterpartiets stortingsgruppe, var en av journalistene som arbeidet med Dagens Medisins reportasjer om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell.