Krever tiltak for legevikarer i småkommuner
Ap-politikeren stiller spørsmål om hvordan regjeringen planlegger å løse en mulig kommende kommunekrise, etter kravet om LIS1 for å få refusjon av HELFO.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Ingvild Kjerkol (Ap) stiller følgende spørsmål til helseministeren i Stortinget fredag:
Har regjeringen planlagt tiltak for å hjelpe kommuner som rammes av en forskriftsendring som krever gjennomført LIS1-tjeneste for å få refusjonsrett?
Dagens Medisin har i flere saker skrevet om forskriftsendringen, som blant annet førte til at kommuneoverlegen i Gildeskål måtte forkaste 17 av 25 søkere til én stilling. Og at hun ikke kan beholde vikaren de har hatt til nå i tre år – fordi over natten den 1. mars så mistet vedkommende refusjonsretten (se blogg).
En løsning hadde vært å lempe på forskriften Ingvild Kjerkol
Hun skriver til Helseminister Bent Høie (H): «... du, med dine folk har laget et regelverk som er så rigid at selv de som skal håndtere det ikke lengre vet hva som står der.»
Det samme forteller kommuneoverlegen i Molde, som sier han må forkaste tre av fire søknader.
– Enda vanskeligere
Kjerkol forklarer kritikken sin slik:
– Dette skjer midt oppi en fastlegekrise, som er høyst reell i alle deler av landet. Det rapporteres om mangel på fastleger og om at dem som står i tjenesten er i ferd med å slutte. Da vil den nye forskriften gjøre det enda vanskeligere å sikre tjenesten for innbyggerne.
Kjerkol viser til at hun også er kjent med situasjonen til Laila Didriksen, kommuneoverlegen i Gildeskål.
– Dette viser jo at regjeringen på ingen måte tar tak i fastlegekrisen, med den kraft som trengs.
Har penger til 100 LIS1
Ap-politikeren viser til mangelen på LIS1-stillinger og mener regjeringen må fikse flere LIS1-stilinger.
– Helsedirektoratet kom nylig med en rapport som viser at det er behov for 200 flere LIS1 stillinger. I Ap sitt alternative budsjett, har vi penger til 100 flere LIS1-stillinger, og mulighet for å rekruttere opp til 400 flere allmennleger i spesialisering. Rekruttering det tar lang tid. Da kan man ikke i mellomtiden for de kommunene som er tvunget til å bruke kreative metoder for å sikre legedekningen sin, gjøre endringer, som gjør at man mister refusjonen for legene.
«Catch-22»
Kjerkol mener at kommunene settes i en umulig skvis. – Disse legene som allerede jobber som vikarer har opparbeidet kompetanse om lokale forhold og blitt kjent med pasientene på listene. Så det er derfor jeg spør hvordan ministeren har tenkt til å løse dette?
– Hvordan foreslår du å løse problemet?
– Vi vet at LIS1 er en flaskehals. En løsning hadde vært å lempe på forskriften, men da må man komme fort på banen i rekrutteringen. Nå er det en catch-22 situasjon. Hvor man skvises i begge ender – for lite rekruttering til LIS1 – samtidig som det er krav om LIS1.
Kjerkol viser til at situasjonen ligner på akuttforskriften, som nylig ble diskutert.
– Der klarte stortinget å utsette kravet om å ha en spesialist med Allmennlegespesialisering i vakt. Kommunene hadde ikke nubbsjans til å tilfredsstille det kravet.
– Vårt alternativ er mye mer kraftfullt, med tanke på å rekruttere bedre. Målet må være fastleger, ikke legevikarer.
– Men for en del av kommunene er man nødt til å ha vikarer. Og da må vi ikke gjøre det vanskeligere for dem.
Dagens Medisin har fredag bedt departementet svare på hva legene som nå er i jobb, og som mistet refusjonsrett den 1. mars, skal gjøre.