VIL AVLASTE FASTLEGENE: - Jeg håper vi finner løsninger som ikke innebærer at fastlegene må jobbe legevakt, sier Cato Innerdal, kommuneoverlege i Molde. Foto: Privat

Må «skrote» tre av fire legevikarer

Nye regler gjør at kommuneoverlege i Molde, Cato Innerdal, ikke kan ansette tre av de fire legevikarene som skulle avlaste fastlegene i kommunen i ferien.

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Den 1.mars i år kom de nye reglene som sier at alle som jobber som fastleger og i legevakt kun får refusjonsrett dersom de har gjennomført norsk turnus/LIS1-tjeneste.

Tre av fire vikarer uaktuelle
Kommuneoverlegen i Molde, Cato Innerdal, har i flere henvendelser til helsemyndighetene forsøkt å få svar på hva som egentlig menes med de nye reglene, fordi kommunen holder på med ansettelse av leger som skal jobbe i sommer.

Helsemyndighetene, ved Helfo og Helsedirektoratet, har imidlertid sagt at man eventuelt kan søke om å få godkjent egen tjeneste dersom de tilsvarer de norske LIS1-læringsmålene.
Dette, skriver Legeforeningen i et brev til Innerdal, er nærmest urealistisk, fordi man skal dokumentere at man har oppfylt en lang rekke mer eller mindre spesifikke læringsmål.

Dette vil øke belastningen på legevaktlegene, som jo er våre fastleger Cato Innerdal

Innerdal forklarer at kommunen har brukt tre-fire faste vikarer for å avlaste fastlegene på sommeren.

– Av disse fire vikarene, er det kun én som med det nye regelverket har refusjonsrett. De tre andre, som nå altså har mistet refusjonsretten de hadde i fjor, er nå blitt uaktuelle, selv om vi har brukt dem tidligere og de kjenner kommunen og systemet her godt, sier Innerdal.
Les også: LIS-ansvarlig Grethe Kolloen mener forskriften legger press på en allerede utsatt fastlegeordning, og føre til mangel på vikarer.

Ulike svar
– Jeg har vært i kontakt med tre bemanningsbyråer som har kontaktet oss i løpet av vinteren, for å høre om de kjenner til dette. Videre har vi både muntlig og skriftlig vært i kontakt med helsemyndighetene. De muntlige svarene vi fikk har variert, og vi har fått ulike svar fra Helsedirektoratet og Helfo. Etter hvert har vi fått ganske tydelig svar fra Helfo. Men når bemanningsbyrå og enkeltleger spør, så får de andre svar.

– Kritisk for mange kommuner
Innerdal ser for seg at mange kommuner kan komme i en kritisk situasjon på grunn av denne uklarheten i regelverket:

– Det må være helt klart hvilke konsekvenser dette har for dem som skal bruke vikarer uten norsk turnus/LIS1. Det må ikke være tvil om hvem som har refusjonsrett eller ikke. Slik saken står i dag vil det være en betydelig utfordring for mange som ikke vil benytte de vikarene man har planlagt å benytte – for eksempel som hos oss, der tre av de fire vikarene våre nå tilsynelatende ikke har refusjonsrett lengre.

Vil ikke øke belastningen på fastlegene
Innerdal viser til at hans egen kommune har ganske mange å spille på når det kommer til legedekning om sommeren.

– Problemet vil være vesentlig større for dem som er avhengig av den ene vikaren i en kommune. Men selv om vi takler situasjonen her, så vil dette øke belastningen på legevaktlegene, som jo er våre fastleger, og dette ønsker vi å motvirke.

– Vi må få vite hvordan vi skal forstå reglene. Det må kommuniseres tydelig – og likt – fra direktorat og Helfo. For øvrig er det sistnevnte som har gitt klarest svar. Men når man ber om ytterligere opplysninger svarer Helsedirektoratet noe annet – noe som igjen skaper usikkerhet om hvorvidt Helfo har sagt det riktige.

– Jeg har jobbet i mange år med regelverk og helselovgivning, og i all ydmykhet må jeg si at når jeg ikke skjønner dette så vil jeg ikke være alene om dette i kommunal sektor.

– Må tenke ut plan B
Etter at Dagens Medisin tok kontakt med Helsedirektoratet, som deretter svarte at de måtte konferere med Helse- og omsorgsdepartementet før de svarte, er saken blitt relativt klarere, mener Innerdal. Helfo har forøvrig, etter flere henvendelser fra Dagens Medisin, ikke svart.

– Men vi står fortsatt i den samme utfordringen. Det kan være at man ikke helt har sett konsekvensene av ordlyden, sier Innerdal.
Han har i all hovedsak egentlig bare fått bekreftet at tre av fire av kommunens legevikarer er satt ut av spill.

– Hva gjør du nå?

– Vi må tenke på en plan B; Hvordan skal vi klare å skaffe andre vikarer. Vi har tidligere brukt vikarene for å avlaste fastlegene i ferietiden. Jeg håper vi finner løsninger som ikke innebærer at fastlegene må jobbe legevakt, sier Innerdal.

– Beklager uklar kommunikasjon

Etter å ha bedt om tid til å konferere med HOD, svarer Helsedirektoratets Randi Moen Forfang, avdelingsdirektør for Personell og godkjenning, følgende på våre spørsmål om hvilke legespesialiteter som har refusjonsrett – og når en slik spesialitet da må ha vært godkjent:

– Vi beklager at kommunikasjonen rundt legers rett til trygderefusjon har vært uklar, skriver Moen Forfang i en epost.

– For å ha rett til trygderefusjon er det krav til at legen har fastlegeavtale eller avtale med kommunen. Legen må ha gjennomført turnus eller ha oppnådd alle læringsmålene i spesialistutdanningens første del. Kravene i kompetanseforskriften må også være oppfylt.

– Lege som skal arbeide som fastlege med rett til trygderefusjon må for å oppfylle kravene i kompetanseforskriften enten:

  • Være spesialist i allmennmedisin
  • Være godkjent som allmennlege/allmennpraktiserende lege
  • Være under spesialisering
  • Lege med autorisasjon på bakgrunn av utdanning fra annet EU/EØS-land som har startet i spesialisering i Norge før 1. mars 2019
  • Lege med autorisasjon på bakgrunn av utdanning av utdanning fra Norge eller utenfor EU/EØS og som har gjennomført turnus/oppnådd alle læringsmålene i del 1

– For vikariater på inntil 12 måneder kan kommunene unntas fra kravet til å påse at legen er under spesialisering. Dette er ikke et unntak fra gjennomført turnus eller oppnådde læringsmål i del 1.

Mange ulike forskrifter er det som gjør det hele så vanskelig, mener Moen Forfang:

– For retten til trygderefusjon er det flere forskrifter å forholde seg til, noe som gjør dette komplekst.

Powered by Labrador CMS