Tror krav om LIS1 for refusjonsrett vil gjøre det vanskelig for småkommuner

Nylig ble det klart at det HELFO vil stille krav om gjennomført LIS1-tjeneste for å få refusjon for leger som jobber i fastlegevikariater.

LIS-ansvarlig Grethe Kolloen på Akershus universitetssykehus tror dette vil medføre noen utfordringer for kommuner rundt om i Norge. Både når de skal ansette sommervikarer, og når allmennleger i sitt spesialiseringsløp skal ha tjeneste i sykehus. 

– Dette kan bli en stor utfordring for den enkelte kommune, generelt og spesielt i de små kommunene. Det er vanskelig å ansette leger som ikke får refusjon, sier hun.

LES MER OM PROBLEMET: Kommuneoverlege i Molde, Cato Innerdal, sier til Dagens Medisin at de nye reglene gjør at de ikke kan ansette tre av fire legevikarer, som skulle avlaste fastlegene i kommunen i ferien.

– Presset fastlegeordning
Den nye forskriften, som ble gjort gjelder fra 01.03.19, vil kunne få konsekvenser for en allerede presset fastlegeordning.
– Det kan tenkes at helsemyndighetene ikke har sett totalbildet for hvordan forskriften vil slå ut på en situasjon med mangel på fastleger. Å gjøre det vanskeligere å få tak i en kvalifisert vikar vil ikke bedre situasjonen. Insitamentet for å bli fastlege blir dårligere, hvis tilgangen på vikarer som har refusjon reduseres konstaterer Kolloen.

Kolloen tror også at det nye kravet om LIS1-tjeneste kan skape problemer for fastleger som er under spesialisering i allmennmedisin, noen må kanskje utsette dette til kvalifisert vikar er funnet. 

– Når en allmennlege (etter gammel ordning) skal inn for å ha sykehusåret sitt kan de ikke tiltre hvis ikke de har en vikar som har trygderefusjon i sin praksis. Derfor blir spørsmålet: Hvor og hvordan skal du sjekke at vikaren har gjennomført LIS1-tjeneste og har avtale om refusjon fra Helfo?

Mangel på register for LIS?
Kolloen tror også at det kan oppstå problemer for kommunene å kartlegge hvilke jobbsøkere som har gjennomført LIS1.

– Arbeidsgivere logger seg inn i Helsepersonellregisteret for å sjekke autorisasjonsstatus, og om den aktuelle legen har gjennomført norsk turnus. Det står også om legen har gjennomført sykemeldingskurs, men det finnes ingen informasjon om den aktuelle legen har gjennomført og fått godkjent sin LIS1-tjeneste på 18 måneder. Hvordan skal arbeidsgivere, helseforetak og kommuner få kjennskap til dette?

– Når en lege er ferdig med LIS1-tjenesten på 18 måneder - må vi som arbeidsgivere forvente at dette skal registreres i Helsepersonellregisteret, slik at vi har alle opplysningene vi trenger på samme sted.

Det er også en forutsetning at leger skal ha gjennomført 18 måneders LIS1-tjeneste for å bli tilsatt i LIS2 og LIS3-stilling for videre spesialisering. Kolloen forklarer at hun har etterlyst et slikt register, men har ikke fått noe klart svar fra Helsedirektoratet ennå.

Viser til kompetanseportalen
Dagens Medisin har spurt Helsedirektoratets Randi Moen Forfang, avdelingsdirektør for Personell og godkjenning om nettopp hvordan de skal sikre at man får disse oppføringene inn i Helsepersonellregisteret.  

– Leger som har fullført LIS1 blir ikke registret i helsepersonellregisteret. Hvordan skal den som ansetter da vite hvorvidt legen har fullført LIS1? Og vil dere lage et register for dette?  

– Det utstedes per  i dag ikke egen bekreftelse på gjennomført del 1 av LIS. Helsedirektoratet arbeider for at fullførte læringsmål i del 1 skal kunne vises digitalt, men dette vil ta noe tid, svarer Moen Forfang.

– De som har behov for å dokumentere at de har oppnådd alle læringsmålene i del 1 kan inntil videre gjøre dette ved å fremlegge rapport fra kompetanseportalen med oversikt over alle godkjente læringsmål.