Ikke hjemmel for å unnta navn på helsepersonell i tilsynssaker
Navngiving i journalene er ikke et utslag av en slurvete måte å journalføre på, men et resultat av lov- og forskriftsmessige krav og offentlighetsprinsippet.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Innlegg: Jan Fredrik Andresen, direktør i Statens helsetilsyn
I EN KRONIKK i Dagens Medisin har kommunikasjonssjef Lars Kittilsen ved Sykehuset Telemark innvendinger mot at Statens helsetilsyn offentliggjør navn på helsepersonell som har tilsynssaker til behandling, slik at navnene blir offentlig kjent før det foreligger vedtak om reaksjon eller at saken avsluttes uten reaksjon.
Kittilsen spør om dette er en bevisst praksis, eller om det er en slurvete måte å føre postjournal på.
Offentliggjøring av vår postjournal må ses i sammenheng med Offentleglova og prinsippet om at dokumenter i offentlige virksomheter er åpne for innsyn
INNSYN. Statens helsetilsyn arkiverer og journalfører dokumenter slik det er påkrevd av «Forskrift om offentlege arkiv». Blant opplysningene som skal journalføres, er navn på avsender og mottaker, og opplysninger om saken, innholdet eller emnet. Dette vil for eksempel være navn på et helsepersonell som har en tilsynssak mot seg, som mottaker av brev fra oss.
Statens helsetilsyn skal gjøre journalen tilgjengelig for allmennheten på internett, i tråd med forskrift til Offentleglova § 6. Vår offentlige journal er tilgjengelig på www.eInnsyn.no, og det er kun der det er mulig for journalister og andre å søke på våre journalposter og saker. Vi antar at det er her Kittelsen mener det er mulig å finne informasjon om tilsynssaker mot helsepersonell.
ÅPENHET OG TILLIT. Offentliggjøringen av vår journalføring skal skje fortløpende. Dette betyr at der en tilsynssak er under behandling, skal journalpostene være tilgjengelig på eInnsyn løpende, ifølge Sivilombudsmannen, og ikke etter at tilsynssaken er avsluttet.
Offentliggjøring av vår postjournal må ses i sammenheng med Offentleglova og prinsippet om at dokumenter i offentlige virksomheter er åpne for innsyn. Offentlighetsprinsippet er et grunnleggende demokratisk prinsipp og ble tatt inn i Grunnloven § 100 i 2004.
Offentliggjøring av offentlige virksomheters dokumenter skal bidra til åpen debatt, tillit til offentligheten, og at allmennheten får muligheten til å gjøre seg kjent med og påvirke forvaltningens virksomhet.
UNNTAK. Det finnes noen unntaksbestemmelser i Offentleglova. Det gjelder blant andre opplysninger om noens personlige forhold, som vi har plikt til å hindre at andre får kjennskap til, jf. forvaltningsloven § 13. Det kan for eksempel være unntak hvis navnet på helsepersonellet i seg selv kan utgjøre en fare for at personlige forhold hos helsepersonellet, eller andre, samtidig blir kjent.
I slike tilfeller offentligjør vi ikke navn på helsepersonellet.
PÅKJENNING. Vi er oppmerksomme på, og tar alvorlig, at offentliggjøring av helsepersonells navn mens en tilsynssak er under behandling, kan være en påkjenning. Helsepersonell utøver imidlertid yrker allmennheten knytter stor grad av tillit til, og det er dette som er lagt til grunn for utformingen av regelverket.
Navngivingen er ikke et utslag av en slurvete måte å journalføre på, men et resultat av lov- og forskriftsmessige krav og offentlighetsprinsippet.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 05/2019
