Kan ny teknologi endre arbeidsprosessene til det bedre?

Innlegg: Lindy Jarosch-von Schweder, MD., PhD. Konserntillitsvalgt for Akademikerne i Helse Midt-Norge RHF og leder i Sør-Trøndelag legeforening

SOM MANGE kjenner til, skal Helse Midt-Norge RHF (HMN) gå til anskaffelse av et nytt journalsystem: Helseplattformen. Det skyldes blant annet at vi trolig er de eneste i verden som fortsatt har journalsystemet Doculive, som er for dårlig og ikke minst for dyrt å oppgradere.

Primær- og spesialisthelsetjenesten har heller ikke samme journalsystem – og det har vært et stort savn. Helseplattformen skal ivareta dette ved at sykehus, 84 kommuner og fastlegene, får samme plattform. Det vil si at dersom du blir innlagt på sykehus, må du ikke ha med deg epikrise til fastlegen fordi legen vil ha direkte tilgang til alle opplysninger i felles journal hvor opplysningene er i sanntid.

KREVENDE. Helseplattformen er trolig det største digitaliseringsprosjektet vi har hatt i HMN. Målene er mange, det skal blant annet gi så vel økt brukervennlighet som bedre legemiddelhåndtering og bedre pasientmedvirkning. Det er vedtatt en egen gevinstrealiseringsstrategi, som har fått kritikk på grunn av for høye forventninger til raske gevinster – altså målene vi ønsker å oppnå.

Ansatte må imidlertid innstille seg på at det blir helt nye måter å jobbe på. Vi er ennå ikke helt sikre på hva dette innebærer, men det sies at det blir krevende. Men, det er vi vant til.

Les også: Bent Høie tok opp bekymringen med dansk kollega

ARBEIDSPRESSET. Ser vi til Sundhedsplatformen i København, som har innført det samme systemet, har det ikke manglet på kritikk. Dagens Medisin har tidligere referert til at legene har rast mot systemet fordi de mener det stjeler tid og oppmerksomhet fra pasientbehandlingen. I forbindelse med innføringen av Sundhedsplatformen besluttet de nemlig å redusere antallet legesekretærer i. Da måtte legene overta notatskriving og dataregistrering samt bestilling av medisiner, undersøkelser og prøver.

Dette var ikke så lurt da det selvsagt førte til et betydelig større arbeidspress, noe de kjenner godt på fra før. Kritikken mot systemet får støtte fra selveste Riksrevisjonen, som har pekt på at «regionen tok Sundhedsplatformen i bruk uten tilstrekkelige analyser av hvordan Sundhedsplatformen ville påvirke sykehusenes aktivitet og helsepersonellets produktivitet».

BEDRE PROSESSER? Vi ser sjelden at store gevinster blir realisert raskt i slike store digitaliseringsprosjekter – tvert imot vil vi se bivirkninger. Men vi trenger et nytt journalsystem, og til tross for stor og velbegrunnet skepsis håper vi at vi evner å lære av andres feil, at vi lytter klokt til Riksrevisjonens kritikk i Danmark og sørger for å være godt forberedt. Det betyr at vi kjenner til våre styrker, våre svakheter og har en implementeringsplan som evner å møte de utfordringene som andre har erfart. Dette innebærer blant annet at man setter av fornuftig tid til nødvendig opplæring av de ansatte, men også nyttiggjør seg kompetansen til de fagfolkene som har jobbet med Helseplattformen.

Får vi dette til, kan ny teknologi bidra til å endre arbeidsprosesser til det bedre. Det hviler et ansvar på regionen. Tross alt er Midt-Norge regional utprøvingsarena for det nasjonale målbildet for «Én innbygger – én journal».

Ingen oppgitte interessekonflikter