Regjeringen lovte en slutt på gigantiske IT-prosjekter: – Gjelder fremdeles

Gigantprosjektet Helseplattformen i Helse Midt-Norge skal tas i bruk fra 2021.

Alle fastleger, kommuner og sykehus i regionen skal bruke samme IT-løsning. Det er samme selskap som skal levere løsningen i Helse Midt, som har levert Sundhedsplatformen i Danmark. Her har systemet fått svært mye kritikk siden det ble lansert i to helseregioner, og politikere i Danmark har tatt til orde for å skrote hele systemet.

Som Dagens Medisin skriver, retter IT-sjefen i Trondheim kommune krass kritikk mot hvordan man planlegger Helseplattformen.

Videre mener han regjeringen ikke holder sitt eget løfte om å slutte med gigaprosjekter innen IT.
I 2015 reklamerte daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) for den kommende stortingsmeldingen «Digital agenda for Norge — IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet».

Det skulle bli en slutt på de gigantiske IT-prosjektene, lovte Sanner, foran tusen deltakere på den statlige Digitaliseringskonferansen i juni 2015.

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) sier til Dagens Medisin at det er riktig at regjeringen anbefalte å redusere risikoen i digitaliseringsprosjekter:

– Det er riktig at vi i Digital Agenda i 2016 pekte på at store prosjekter med stor kompleksitet gir høy risiko, og anbefalte noen prinsipper for å redusere risiko i digitaliseringsprosjekter. Et av disse prinsippene er å dele opp større satsinger i mindre kompliserte prosjekter med hyppige leveranser. Den anbefalingen gjelder fremdeles, og vi ser at den følges opp i stadig flere digitaliseringsprosjekter i offentlig sektor, sier Astrup til Dagens Medisin.
– Digitaliseringsrådet, som regjeringen opprettet i 2016, peker også på en positiv utvikling hos mange virksomheter. Gode eksempler på virksomheter som utvikler tjenester etter smidige prinsipper er Skatteetaten og Statens pensjonskasse.
«Anbefalinger og ikke krav»
– Det kan også være gode grunner til at enkeltprosjekter velger å organisere seg på en annen måte. Det er derfor dette er anbefalinger og ikke krav. Jeg har tillit til at helseministeren er godt orientert om de vurderingene Helseplattformen har gjort, og jeg vet at han følger prosessen tett, sier Astrup.

– To viktige punkter fra Granavolden-plattformen som jeg har ansvar for, er å forsterke samarbeidet om digitalisering med kommunesektoren, og å sørge for at det blir utviklet digitale løsninger som tar utgangspunkt i brukernes behov på tvers av sektorer og forvaltningsnivå.

Astrup peker videre på at Helseplattformen er et pionerprosjekt.

– For første gang skal etableres en felles løsning for kommune- og spesialisthelsetjeneste, fastleger og avtalespesialister. Det gjør det veldig interessant for meg å følge med på prosjektet for å kunne lære av erfaringene når vi skal jobbe videre med statlig/kommunalt samarbeid om digitalisering, avslutter han.

Ett kjent eksempel på et svært IT-prosjekt, er Helse Sør-Østs prestisjeprosjekt Digital fornying. Det har pågått siden 2010, og har kostet over 6,2 milliarder kroner statlige penger.

Prosjektet var først beregnet til å koste 5,5 milliarder.

Store deler av prosjektet er uavklart, og Riksrevisjonen kom i november med en svært negativ rapport om status for det fra Helse Sør-Østs side ambisiøse prosjektet.

 Les mer: IKT-skandalen - Helse Sør-Øst bryter milliardkontrakt og kansellerer gigantprosjekt

Strategien skulle sikre at man fikk felles løsninger innen seks områder. Gevinstene skulle hentes gjennom standardisering, færre systemer og enklere drift.  

Men flere av delprosjektene er enten stoppet, forsinket eller nedskalert. Dette gjelder særlig regionalt laboratoriedatasystem, virksomhetsstyring, infrastrukturmodernisering og regionalt radiologisystem – altså fire av de seks prosjektene som var en del av «Digital fornying».

Les også: Helse Sør-Øst forkaster omstridt radiologiløsning etter fem år, sju utsettelser og milliontap