– Protonterapi bryter kriteriene for prioritering

Hvert år får rundt 300 pasienter dekket behandlingsopphold på sykehus i utlandet på det offentliges regning. Til tross for at andre utenlandspasienter må oppfylle strenge krav om dokumentert effekt og manglende adekvat og forsvarlig behandlingstilbud, har det siden 2014 ikke blitt stilt krav til dokumentasjon for at pasienter skal få innvilget protonterapibehandling i utlandet.

Professor i helseøkonomi Jon Magnussen mener at ordningen bryter med prinsippet om likebehandling av pasienter.

Skal vurdere kostnad, nytte og alvorlighet

I 2015 ledet Magnussen på oppdrag fra Helsedepartementet en arbeidsgruppe som utredet hvordan alvorlighet kunne inngå i prioriteringer i helsetjenesten. Gruppen ble etablert etter at prioriteringsutvalget, som ble ledet av UiB-professor Ole Frithjof Norheim, hadde lansert begrepet «helsetap», noe som medførte stor offentlig debatt. Til slutt vedtok Stortinget av helseprioriteringer skal skje etter prioriteringskriteriene kostnad, nytte og alvorlighet.

– Hva tenker du om at man har en ordning der en pasientgruppe slipper samme krav som andre utenlandspasienter?

– Det er ikke greit. Samme prioriteringskriterier skal gjelde ved behandling i utlandet som her hjemme. Hele prioriteringsarbeidet bygger på at man skal være trygg på at like kriterier gjelder for alle. Når du tar en teknologi og sier at «ved bruk av denne teknologien bryr vi oss ikke om prioriteringskriteringene», så underminerer du behandlingen som gis andre pasienter. Ordningen må avvikles eller dokumenteres i tråd med kriteriene.

Kjenner ikke lignende eksempler

Magnussen kjenner ikke til lignende eksempler på pasienter som unntas krav om dokumentasjon.

– Ikke etter at prioriteringsmeldingen ble vedtatt i 2016. Etter at den kom legges det opp til at det skal gjøres vurderinger av all ressursbruk.

Magnussen legger til at det ikke er alt som gjøres i sykehusene som har dokumentert nytte, og viser til nylige medieoppslag om unødvendige skulderoperasjoner, men at det ikke er grunn til å ha en egen ordning for pasienter som sendes til protonbehandling.

– Ifølge prioriteringskriteriene skal det legges vekt på kostnad ved behandlingen, sett opp mot nytte i kvalitetsjusterte leveår og alvorlighet. Det er ikke klart akkurat hvor grensen går, men det er etablert en praksis gjennom Beslutningsforum og Nye metoder. På samme måte som man krever en vurdering av nye legemidler, må man kreve samme dokumentasjon for protonterapi, sier Magnussen.

– Å fortsette den praksisen som er etablert for protonterapi vil være i strid med de prinsippene for prioritering Stortinget har gitt sin enstemmige tilslutning til, med mindre det kan dokumenteres at behandlingen er kostnadseffektiv justert for alvorlighet.

– Som å si «håper at det virker»

– Er det et godt argument at behandlingen tilbys i utlandet «inntil videre», mens man venter på å få opprettet et tilbud i Norge?

– Det er et greit argument hvis det kan dokumenteres at behandlingen er kostnadseffektiv, justert for alvorlighet. Men det er ikke et greit argument hvis man ikke kan dokumentere dette. Det blir som å innføre et legemiddel i Norge og si «vi håper at det virker». Vi må ha samme krav til dokumentasjon av behandling uavhengig av om den utføres i Norge eller i utlandet.

– Bør opp i Beslutningsforum

Magnussen er også kritisk til at det skal bygges to sentre for protonterapi i Norge.

– Denne beslutningen har skjedd på sidelinjen.

Professoren mener at beslutningene angående protonterapi burde bli tatt i samme forum som vurderinger av legemidler.

– Jeg tenker at det er naturlig at dette burde bli tatt opp i Beslutningsforum og vurderes opp mot annen ressursbruk, som all annen behandling.