Rapport om Helseplattformen får kritikk fra sykehusdirektørene

Gigantprosjektet Helseplattformen skal anskaffe og innføre ny, felles pasientjournal ved sykehus og 84 kommuner, inkludert alle fastlegene, i hele Midt-Norge.

2,7 milliarder
Hele prosjektet har en kontraktsverdi for leverandør på opp mot 2,7 milliarder kroner eksklusive mva.
Styret for Helse Midt-Norge RHF skal fredag ta stilling til om de vil tildele kontrakten til Epic, det eneste selskapet som sto igjen i anbudskonkurransen.

Les mer: Trakk seg fra milliardanbud i siste liten

I styremøtet fredag, skal styret også ta stilling til om de vedtar en såkalt «gevinstrealiseringsstrategi» for Helseplattformen:

Vil spare 100 millioner i året – fra 2026
Denne strategirapporten beskriver hvilke gevinster Helse Midt-Norge kan forvente å få når Helseplattformen er innført.
Men de såkalte «gevinsthypotesene» som fremføres i rapporten, får også kritikk fra de underliggende helseforetakene.

I rapporten framheves mange forventede «gevinster» som følge av den omfattende IKT-satsingen, blant andre: Forbedret samhandling, høyere behandlingskvalitet og færre pasientskader, redusert tidsbruk på dokumentasjon og leting etter helseopplysninger, økt effektivitet og bedre ressursbruk og tilgang til kontinuerlig oppdatert klinisk kunnskap basert på beste praksis.

Videre heter det i rapporten:

– Ambisjonene for økonomiske gevinster er allerede lagt gjennom den effektiviseringen som ligger inne i helseforetakenes langtidsbudsjetter. Det er lagt opp til en årlig effektivisering på 100 millioner kroner årlig for foretaksgruppen i 2026.

– Fremmed språk og terminologi
De underliggende helseforetakene er bedt om å gi innspill til strategien - og også om å ta stilling til om «gevinsthypotesene» stemmer overens med forventningene de har til hva Helseplattformen skal føre til.

Administrerende direktør Espen Remme svarer på vegne av Helse Møre og Romsdal. Foretaksledelsen her mener strategien er skrevet med «et fremmed språk og terminologi som ikke treffer de kliniske miljøene og etablerte støttefunksjonen i foretaket». De mener videre at strategien har gode og ambisiøse «gevinsthypoteser» men understreker at det er viktig at disse er realistiske.

De skriver også:

– Flere av de om lag femti konkrete «gevinsthypoteser» som er identifisert er sammenfallende. Man må være oppmerksom på å ikke «telle gevinster» flere ganger.

Direktør for St. Olavs hospital, Grethe Aasved, skriver i sitt innspill at strategien er for omfangsrik og «innholdsmessig svevende».

– Strategien er vanskelig å forstå ved at det innføres nye ord, begrep og metodikk, skriver hun, og viser til uttrykket «gevinstdrevet konfigurering».

Aasved og St. Olavs skriver at de savner noen gevinstområder, som blant annet opplæring av pasient og pårørende, styrket brukermedvirkning og måling av pasienttilfredshet.

Også foretaksledelsen i Helse Nord-Trøndelag, ved administrerende direktør Torbjørn Aas, mener strategien har klare mangler:

– Dokumentet er alt for omfattende uten å gi den hjelp en trenger i arbeidet med gevinstrealisering. Foretaksledelsen opplever ikke at dokumentet tydeliggjør de hovedgevinster som helseforetakene og kommunene i fellesskap har som mål å nå i denne prosessen – med implementeringen av et nytt, felles pasientjournalsystem i Midt-Norge.

Foreslår eget regionalt prosjekt for realisering av gevinster

Det er også foreslått at det opprettes et eget regionalt prosjekt for gevinstrealisering.

Helse Møre og Romsdal er kritiske til dette, blant annet fordi de mener det vil øke avstanden til de kliniske miljøene og lederne.

Helse Nord-Trøndelag sier de ikke mener det er riktig å opprette et fora som skal overta styring og arbiedet med å hente ut gevinster.

St. Olavs hospital mener at et eget regionalt realiseringsprosjekt «synes fornuftig», men under forutsetning av at man ikke bygger opp en stor sentral enhet.

Planen er å gå «live» med Helseplattformen i 2021.

Noe av kritikken og innspillene er allerede tatt med i rapporten som foreligger foran fredagens styremøte.

Kan vedta å tildele kontrakt
Fredag kan det altså skje at styret i Helse Midt-Norge vedtar å tildele kontrakten for Helseplattformen til Epic. Men en signering av kontrakt er imidlertid lengre frem i tid.

Trøbbel i Danmark
I Danmark har misnøyen med systemet vært svært stor, og helseminister Bent Høie (H) har blant annet vært i samtaler med den danske helseministeren om problemene – for å forsikre seg om at det samme ikke skal skje i Norge.
Nylig gikk den danske statsministeren Lars Løkke Rasmussen (V) ut og sa at Danmark er et for lite land til å ha ulike IT-systemer på sykehusene. Dersom den nye helsereformen i Danmark blir vedtatt,  får den nye nasjonale helsemyndigheten i landet, Sundhedsvæsen Danmark, i oppgave å finne et nytt felles IT-system, meldte dr.dk.