Trusler må anmeldes

Hvem sender noe sånt?

Når avsender ikke melder seg samme kveld eller dagen etterpå, og blomsterhandleren forteller at avsender er tallene «34343434», forstår man at giveren ønsker å forbli anonym – for å si på den måten.

«BLOMSTERGAVEN» ble sendt til hjemmeadressen til en av Dagens Medisins journalister. Hun har familie og barn.

Den var åpenbart ment til henne personlig, og ikke sendt til undertegnede som redaktør – eller til Dagens Medisins kontoradresse. Den var ikke ment å ramme Dagens Medisin som avis eller virksomhet.

FOR alle som er opptatt av vårt sivile samfunn, er det bare én farbar vei når man mottar «hilsener» som denne «rosegaven»: De må anmeldes til politiet.

Uenighet og motsetninger kommer vi ikke utenom. Til det har vi en rekke legale måter å gå frem på. Å true folk, er ikke blant dem.

PERSONER som selv velger offentligheten, må tåle publisitet, kritikk og til dels sterk ordbruk. Iblant kommer folk med urimeligheter eller fremsetter usakligheter.

Har man i tillegg det priviligieum som redaktører og journalister har – nemlig å kunne publisere opplysninger som noen vil være uenige i – må man ha en ekstra takhøyde for motangrep. Men de må være av verbal karakter.

ER DET så nøye da, kan noen sikkert innvende?

Til dette finnes det også bare ett svar: Ja, det er akkurat det det er. Grensen for hva som er meningsbryting, uenighet og debatt – og noe som er ment å være en trussel – er heller ikke spesielt krevende å identifisere.

En trussel handler om å skape opplevelsen av utrygghet, ubehag og usikkerhet. Hilsenen «Håper å se deg snart igjen», betyr jo i praksis: «Du vet ikke hva som skjer neste gang».

Derfor er det maktpåliggende å være tydelig på å vokte om grensen hvor uenighet og verbal konflikt, vipper over i trusler. De kan ikke under noen omstendighet godtas, bagatelliseres eller anses som noe vi kan ta lett på.

DET er politiets jobb å finne ut hvem som står bak denne typen handlinger i vårt samfunn. Dagens Medisin har derfor aldri anmeldt noen enkeltpersoner. Vi har svart på politiets spørsmål. Politiet har gjort sine undersøkelser.

Dokumentene i politiets etterforskning viser også at Jesper Melin Ganc-Petersen nektet å snakke med politiet da sporene pekte i retning av ham. Han har gjort seg utilgengelig for politiet. Da man til slutt fikk tak i forretningsmannen, ønsket han ikke å si noe om saken.

NÅ legger Melin kortene på bordet – og har sendt DMs journalist en epost hvor han beklager opptrinnet. Hvis blomsterhilsenen var «humoristisk ment» og «en spøk», som Melin nå skriver: Ville det ikke ha vært naturlig å ta av klovnenesen allerede da politiet ringte for å oppklare blomsterhilsenen? Eller trodde man at politiet også ringte for å spøke?

Ellers er det jo verdt å merke seg at denne typen fremferd er typisk for den «afslappede tone jeg har med mine forretningsforbindelser», ifølge finansmannen selv. Vi andre kaller denne typen atferd for trusler, og jeg vil igjen – 100 av 100 ganger – anmelde en trussel til politiet. For neste gang kan det være noen andre som blir truet.