Trenger ikke lenger samtykke for å se pasientenes resepter

Tidligere fikk hver pasient en papirresept fra legen som man tok med til apoteket. I dag overføres alle resepter elektronisk i Reseptformidleren, en oversikt hvor hver pasient har en egen «konto» som viser alle gyldige resepter som fastlegen og andre leger har forskrevet. Reseptformidleren er tilgjengelig på alle apotek, men for leger har det vært krav om å ha innhentet og dokumentert samtykke fra pasienten for å få se pasientens gyldige resepter.

– Mange har nok stusset
– Mange pasienter har nok stusset over at leger har måttet be dem om samtykke for å få tilgang til opplysningene i Reseptformilderen, sier overlege Morten Finckenhagen, som jobber i Enhet for riktig bruk av legemidler i Statens legemiddelverk. Han beskriver forskriftsendringen som en «gladsak» som kan være spesielt viktig for eldre personer.

– Gamle, skjøre pasienter med flere kroniske sykdommer kan treffe mange leger på et år. Nå kan alle legene som har bruk for det, gå rett inn og sjekke legemiddelopplysningene.

Les også: – Flere leger bør benytte seg av kjernejournal

– Kan ikke unnskylde seg lenger
Systemet har frem til nå vært slik at det i hovedsak er fastlegen som har hatt den fulle oversikten.

– Krav om samtykke har vært en potensiell sovepute for sykehuslegene. En sykehuslege har kunnet unnskylde seg med at legen ikke traff pasienten og derfor ikke kunne innhente samtykke for å slå opp i Reseptformidleren. Nå går ikke det lenger, sier overlegen.

– Mange leger har nok ofte funnet det nødvendig å åpne Reseptformidleren uten samtykke for å sikre at pasienten får korrekt behandling. Nå slipper de å føle at de bryter loven.

Dette betyr likevel ikke at det er fritt frem for enhver nysgjerrigper:

– Legen må så klart kunne dokumentere et reelt behov for å slå opp. Det er strengt forbudt å snoke, og i dagens systemer blir alle oppslag loggført og sporet, sier Finckenhagen.

«Siste mann på ballen»
En fare med manglende opprydding er at pasienten kan ha «doble» resepter.

– E-helsedirektoratet har påvist at rundt 400.000 pasienter har såkalte doble resepter, altså samme dosering av identisk virkestoff. Dette er et tegn på at mange leger unndrar seg plikten til å rydde opp i Reseptformidleren og tilbakekalle uaktuelle resepter, sier Finckenhagen.

Dette oppdages imidlertid ofte av farmasøytene, mener overlegen. Han er mest bekymret for resepter som ikke har blitt tilbakekalt.

– Det kan for eksempel være at sykehuslegen har skrevet i epikrisen at noen av pasientens medisiner er seponert, men ikke har sørget for å tilbakekalle uaktuelle resepter. Når pasienten går på apoteket og ber om å få medisinene sine, kan pasienten da få utlevert medisiner vedkommende ikke skulle ha hatt, sier Finckenhagen.

– Nå blir det alltid «siste mann på ballen»-prinsippet som gjelder. Alle leger har plikt til å rydde i reseptformidleren slik at innholdet er alltid er oppdatert og 100 prosent korrekt.

Fortsatt mulig å reservere seg
Det er fortsatt en åpning for at pasienter kan begrense innsynet i Reseptformidleren ved å blokkere tilgang for alt helsepersonell unntatt fastlegen. Pasienter kan selv reservere seg på helsenorge.no, eller de kan få hjelp til det ved å ringe 800HELSE.

– Dette vil det fremgå for legen i Reseptformidleren. Men jeg gjetter på at et mindretall av pasientene vil gjøre dette, sier Finckenhagen, som selv er tidligere fastlege.

– Hadde jeg fått inn en pasient som ikke ønsket å gi meg innsyn, ville jeg nok ha sagt at «om jeg ikke ser hvilke medisiner du bruker, kan jeg ikke kan ta ansvar for å behandle deg». Det er legen har ansvaret og det er viktig å vite hvilke legemidler pasienten står på når man skriver ut nye medisiner.

Kan ta tid
Dersom legen bruker et journalsystem som fortsatt ber om å oppgi at samtykke er innhentet, er det heretter ok å svare ja uten å ha fått samtykke.

– Det kan være forsinkelser og at det tar litt tid før man får skrudd av denne funksjonen, men legene vil ha sitt på det tørre om de trykker «ja» til å ha innhentet samtykke, selv om de ikke har gjort det, sier Finckenhagen.

Endringen i Reseptformidlerforskriften ble gjort som en følge av innspill fra helsepersonell, ifølge Direktoratet for e-helse.

– Mange leger har gitt tilbakemelding om at innhentingen av samtykke har gjort det vanskelig å rydde i uaktuelle resepter, altså resepter som pasienten ikke skal benytte og som skulle ha vært tilbakekalt. Nå er denne hindringen borte, sier avdelingsdirektør Hilde Lyngstad.

Første steg
Dette er også et første steg på veien mot å etablere «pasientens legemiddelliste», en felles plattform hvor både helsepersonell og pasienter kan få oversikt over legemidler i bruk.

– I dag er det krevende for helsepersonell å få oversikt over pasientens legemiddelbehandling. Dette fordi opplysningene ligger i mange ulike pasientjournalsystem som ikke deles på tvers av helsetjenesten. Dette medfører ofte usikkerhet om pasientens korrekte legemidler og feil legemiddelbruk som kan medføre pasientskader og i verste fall dødsfall. Pasientens legemiddelliste er igangsatt for å sikre kvalitet og at behandlende helsepersonell og pasienten selv skal ha samme og oppdatert informasjon. Den utvikles av Direktoratet for e-helse i samarbeid med helsesektoren og EPJ-leverandørene, sier Lyngstad, som leder Produkt og plan-avdelingen.

Det er også innført regelverksendringer knyttet til lagringstid og hvilken informasjon Reseptformidleren kan inneholde, for å tilrettelegge for pasientens legemiddelliste.

– Et omfattende arbeid
De kommende årene vil det bli gjort flere tilpassinger i ulike systemer for å legge til rette for bedre deling av informasjon om legemidler.

– Pasientens legemiddelliste vil innføres gradvis og det samlede innføringsløpet er forventet å ta flere år. Innføringen vil skje geografisk, og krever høy grad av samtidighet mellom ulike helseinstitusjoner, sier Lyngstad.

– I tillegg til sektorens jobb med å rydde uaktuelle resepter, jobbes det nå med «byggeklossene» som er nødvendige for at pasientens legemiddelliste kan innføres. Dette er særlig e-resept og kjernejournal, spesielt i kommunale pleie- og omsorgstjeneste som ikke har innført disse løsningene ennå.

– Dette er et omfattende arbeid som er i en tidlig startfase. Det må også gjennomføres nødvendig tilpasning i journalsystemene.

Før pasientens legemiddelliste innføres nasjonalt, er det planlagt en utprøving i Bergen. Den skal etter planen foregå i 2020.