Konkurransetilsynet advarer sterkt mot åpne medisinpriser
Konkurransetilsynet mener åpenhet om legemiddelpriser kan føre til høyere priser som gjør at færre pasienter får tilgang til nye legemidler.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Torsdag var det høring om legemiddelpriser i Stortinget etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har fremmet forslag for å tvinge regjeringen til å endre praksis. De fleste aktørene i høringen støtter forslaget om mer åpenhet, men Legemiddelindustrien og Konkurransetilsynet advarer.
De regionale helseforetakene har begrunnet hemmeligholdet med at legemiddelindustrien krever det og at medisinpriser er forretningshemmeligheter som er omfattet av lovbestemt taushetsplikt. Helseminister Bent Høie mener åpne priser kan føre til at helsevesenet går glipp av store rabatter fra legemiddelfirmaene. Dette støttes av Kurt Brekke, sjeføkonom i Konkurransetilsynet.
Frykter ulovlig prissamarbeid
Dersom samfunnet får informasjon om prisene, vil også legemiddelselskapene få vite hvilke priser deres konkurrenter har tilbudt i anbudet.
– Det kan virke konkurransedempende og øke faren for ulovlig anbudssamarbeid markedet, sier Brekke, som viser til at det har vært slike saker i EU.
Han viste også til andre bransjer der offentliggjøring av priser har virket stikk motsatt enn ønskelig; og ført til økte priser.
– Åpenhet kan gjøre at legemiddelselskapene blir mindre villig til å gi rabatter. Høye rabatter i Norge kan smitte over til krav fra andre land, og i en slik situasjon er det naturlig å anta at legemiddelselskapene vil være mer tilbakeholdne med å gi rabatter i Norge, sier Brekke.
Han viste også til at åpenhet om legemiddelpriser kan forsinke lanseringen av og tilgangen til nye legemidler fordi de koster så mye at RHF-ene ikke vil kjøpe dem.
Senterpartiets Kjersti Toppe etterspurte dokumentasjon på at åpenhet vil svekke konkurransen og føre til høyere priser. Til det svarte Konkurransetilsynet at de ikke har gjort en systematisk gjennomgang.
LMI: Uforenlig med loven
Legemiddelindustrien har gjennomført en rettslig vurdering av forslagene fra Ap og Sp, og mener praksisen vil være uforenlig med forvaltningsloven.
– Forslagene kan derfor bare gjennomføres ved lovendring. Det må derfor i så tilfelle lages en særskilt begrunnelse for hvorfor det offentliges innkjøp av legemidler står i en særstilling i forhold til andre varer og tjenester som det offentlige kjøper inn. LMI har vanskelig for å se hva som i så tilfelle skulle være begrunnelsen for å vedta en slik særlovgivning, sier administrerende direktør Karita Bekkemellem i LMI.
Under høringen gikk Bekkemellem hardt ut mot helsedirektør Guldvog og direktør Hågå i Statens legemiddelverk, som hun anklaget for å synse - uten å ha juridisk grunnlag for sine standpunkt når de går inn for åpenhet om legemiddelpriser. Dette er også oppfatningen til Sveinung Stensland, helsepolitisk talsperson i Høyre, som mener standpunktene ikke er godt nok underbygget.
– Det er gode holdepunkter for at praksisen i dag er det beste for pasientene. Det gjør solid inntrykk når Konkurransetilsynet advarer så sterkt som de gjør, sier Stensland til Dagens Medisin etter høringen.
Kjersti Toppe (Sp) og Ingvild Kjerkol (Ap) opplever derimot å ha fått god støtte for sine forslag.
– Vi har fått god støtte fra Sykehusinnkjøp og SLV. Det er også bra at media stiller opp og drøfter problemstillingen i bredden, sier Kjerkol.
– Ikke imponert over svarene
Kjersti Toppe er ikke imponert over svaret hun fikk fra LMI da hun spurte hvorfor det er nødvendig med et generelt vedtak om hemmelighold for alle medikamenter, fremfor å vurdere det i hvert enkelt tilfelle.
– Der svarte de ikke godt for seg, sier hun.
Det er Bekkemellem uenig i.
– Vi ber bare om en likeverdig behandling, og den opprydningen Sykehusinnkjøp gjorde i 2016 var helt nødvendig.
Nå skal saken behandles i komiteen. En innstilling er ventet i løpet av tre uker.