Seks legemidler blir innført – tre fikk nei

Mandag møttes de administrerende direktørene i de regionale helseforetakene i Oslo for å bli enige om hvilke nye legemidler som kan tas i bruk i helsetjenesten.

Ustekinumab (Stelara), et legemiddel mot Crohns sykdom, har fått nei to ganger før. Mandag fikk medikamentet grønt lys til å inngå i fremtidige anbud.

– Nå har de kommet med en pris som gjør at vi kan innføre legemiddelet, sier Stig Slørdahl, leder av Beslutningsforum.

Myker opp kriterier
Det samme er tilfellet for darvadstrocel (Alofisel), som brukes til behandling av komplekse perianale fistler hos pasienter med Crohns sykdom.

I september i fjor bestemte Beslutningsforum at tre legemidler kunne tas i bruk til behandling av alvorlig eosinofil astma under strenge vilkår. Nå mykes kravene til benralizumab, mepolizumab og reslizumab noe opp etter nye pristilbud.

– I fjor satte vi strenge kriterier for bruk av hvert enkelt legemiddel, men de nye pristilbudene gir bedre kostnadseffektivitet som gjør at vi kan innføre alle tre legemidler. Legemidlene skal brukes ved alvorlig eosinofil astma og foreskrives av spesialister i lungesykdommer, understreker Slørdahl.

Får fortsette behandling av benmargskreft
Det siste legemiddelet som fikk ja er Panobinostat (Farydak) som brukes til behandling av myelomatose (benmargskreft) i kombinasjon med bortezomib og deksametason. Legemiddelet er allerede tatt i bruk i spesialisthelsetjenesten som sistelinjebehandling for noen få pasienter som ikke har nytte av annen behandling. Ifølge klinikere blir panobinostat svært lite brukt i praksis da det betraktes som en medikamentkombinasjon med liten effekt og betydelige bivirkninger.

– Legemiddelet kan fortsatt brukes til behandling i siste fase, sier Slørdahl.

Zytiga-nei
Tre legemidler fikk nei i mandagens møte. MS-medikamentet okrelizumab (Ocrevus) fikk avslag for andre gang på grunn av for høy pris.

Også abirateron (Zytiga), som brukes til behandling av prostatakreft, fikk nei av samme grunn.

Statens legemiddelverk hadde på forhånd beregnet at merkonstaden per vunnet kvalitetsjusterte leveår sannsynligvis ligger høyere enn det som kan anses som kostnadseffektiv behandling. Ifølge SLV ville prislappen for sykehusene ha vært 98 millioner kroner etter fem år dersom legemiddelet ble vedtatt innført for subgruppen av pasienter som er uegnet for behandling med docetaksel.

Nei til implantat
Beslutningsforum avviste også afamelanotide (Scenesse), som er et såkalt orphan drug. Implantatet brukes i behandling av arytropoietisk protoporfyri (EPP), en sjelden og arvelig sykdom som kan gi store smerter i hudområder som har vært utsatt for sollys eller sterkt dagslys. Det finnes ingen anbefalte behandlingsalternativer i dag. Legemiddelverket har vurdert at kostnadseffektivitet ikke er dokumentert for afamelanotide.

Om lag 40 pasienter kan være aktuelle for behandlingen i Norge, men Beslutningsforum sier nei.

– Legemiddelet har relativt liten effekt til en betydelig kostnad. Derfor sier vi nei, grunngir Slørdahl.