Kvalitetssikring før siste runde

ANBEFALINGENE direktør Cathrine Lofthus gir styret i Helse Sør-Øst bærer preg av at hun har tatt protestene fra fagfolk og ansatte på alvor. Hun sender nå lånesøknaden som skal sikre finansiering og fremdrift. Hun opprettholder hovedplanen om at en hypermoderne spydspiss i sykehus-Norge skal ligge på Gaustad og at befolkningen i Oslo får et nytt lokalsykehus på Aker. Det levnes ingen tvil om at utbyggingen på de to stedene skal skje parallelt. Aker skal ikke måtte vike for Gaustad. Det betyr at høyspesialisert medisin for de få, ikke får trumfe hverdagsmedisin for de mange.

Ullevål vil etter alle solemerker være en saga blott, men døren holdes på gløtt og utredes nærmere som en plan B dersom det meste skulle gå galt for det planlagte Gaustad-alternativet. Lofthus erkjenner at Gaustad og Aker- modellen representerer store utfordringer for noen fagområder. Derfor sender hun OUS-direktørens utredninger og planer for traumesenter, fødeavdelinger, psykisk helsevern og rus, samt kreft i retur. På disse områdene er usikkerheten fortsatt så høy at løsningene må utredes bedre.

DETTE ER en ripe i lakken til administrerende direktør Bjørn Erikstein ved Oslo universitetssykehus og hele hans styre. De har ikke har gjort jobben sin godt nok, er den egentlige meldingen fra Lofthus.  

Samtidig viser dette også til fulle hvor komplekst, utfordrende og vanskelig hele prosjektet er, og at nye runder med vurderinger, kvalitetssikring og fortløpende justeringer er helt nødvendig og betryggende snarere enn bare et nederlag for dem som har det operative ansvaret for gigantprosjektet.  Innen juni må OUS gi tydelige svar slik at en foreløpig strek kan settes for hvor det nye sykehuset skal ligge, en foreløpig dimensjonering og hvilke funksjoner som skal ligge hvor.  

BYGGEPROSESSEN som skal gjennomføres i Oslo er mer komplisert enn noen sykehusutbygging her til lands så langt. Helse Sør-Øst skal bygge et moderne og innovativt flaggskip med lands- og regionsfunksjoner for fremtidens sykehus-Norge og samtidig ivareta Oslobefolkningens behov for et nytt lokalsykehus.  Dette gjøres i en tid hvor den medisinsk-tekniske utviklingen går i rasende fart og de digitale fremskrittene må forventes å forenkle helsetjenesten, behovet for lange innleggelser og fremtidig sykehusdrift på en måte som det nesten er umulig å forutsi dag. Og det gjøres i en tid hvor andelen eldre i befolkningen vil øke kraftig.

Ingen har en glasskule de kan se inn i og få kunnskapsbaserte svar på hva denne utviklingen kan bety for fremtidig dimensjonering av sykehus. Om en økende andel eldre faktisk betyr flere syke over tid med behov for spesialisthelsetjenester, eller om sykdom bare slår inn på et senere tidspunkt i livet, kan ingen si med sikkerhet. Å estimere befolkningens fremtidige sykdomsbyrde og behandlingsbehov er ingen absolutt vitenskap.

Jeg trenger imidlertid ingen glasskule når jeg forutsetter at når de nye sykehusene står ferdig foregår dialogen både mellom dem og pasientene og sykehusene imellom digitalt, og at ny teknologi har forenklet diagnostikk og behandling betydelig. Jeg forventer at Posten da må leve av noe annet enn å frakte henvisninger og prøvesvar mellom sykehus og mellom sykehus, fastlegene og den øvrige primærhelsetjenesten.       

DIMENSJONERING av nye sykehus har en tendens til å bli for liten. Samtidig fremstår troen på effektiviseringsgevinst ofte som urealistisk optimistisk. Vi har sett det på nye Ahus, ved Sykehuset Østfold og på dagens Rikshospital som av mange ble karakterisert som for lite allerede før det ble tatt i bruk.  Faren for at også denne sykehusbyggingen går på en smell i så måte er skyhøy. Et hvert nytt sykehusprosjekt har en tendens til å ha for lite penger, for få kvadratmeter og for få ansatte.

Helsesektoren er ikke alene om å underdimensjonere når nye bygg eller prosjekter skal realiseres i offentlig sektor. Overdimensjonering av effektivitetspotensialet, urealistiske kutt i bemanning, underfinansiering og underdimensjonering synes å være regelen mer enn unntaket. Årsaken er antagelig like enkel som den kan fremstå som håpløs og kortsiktig. Det går en grense for hva Finansdepartementet kan akseptere av investeringer til enkeltprosjekter. Moralen er enkel: Skal du få bygget et nytt sykehus må du legge listen for kostnader på et nivå som er akseptabelt for økonomene i Finansdepartementet før stortinget sier sitt.

Da er det en fordel at styrelederen i Helse Sør-Øst er en av landets fremste regnemestere. Som tidligere departementsråd i Finansdepartementet og tidligere sentralbanksjef vet Svein Gjerdrem det som vites kan om spillet og smertegrensen for finansiering av offentlige prosjekter.

STØYEN og protestene rundt OUS-prosjektet på Gaustad og Aker er neppe over. For der hvor jeg leser at Cathrine Lofthus langt på vei har kommet kritikerne i møte – vil andre helt sikkert se en annen virkelighet. Det kommer nye protestmøter og demonstrasjonstog. Det kommer nye sinte debattinnlegg. Det er bra og helt nødvendig. De ansvarlige skal kikkes i kortene når fremtidens Helse-Norge skal formes og milliarder av offentlige kroner svis av.

Kunsten blir å lytte til fagfolk som har faglig tunge og velbegrunnede innspill samtidig som de legitimt nok kjemper for sitt fag og sin egen arbeidsplass. Så gjelder det å se tvers igjennom den gamle og veletablerte dragkampen mellom Rikshospitalet og Ullevål. Nå må den legges død. Ikke minst gjelder det å riste på skuldrene av protestene fra tidligere profilerte og anerkjente fagfolk som nå fremstår mest som museumsvoktere. Det skygger for kritiske og konstruktive stemmer i en helt nødvendig debatt.