Få pasienter henvises til protonterapi i utlandet

Helse Sør-Øst og Helse Vest jobber i disse dager med planer for å bygge protonterapi-sentre. Den nye typen strålebehandling er svært kostbar og anleggene i Oslo og Bergen har en samlet prislapp på rundt tre milliarder kroner. Kritikere har tatt til orde for at man burde starte med kun ett senter. Forsvarerne av to-senterplanen mener derimot at stadig flere pasienter vil ha nytte av behandlingen.

Men den eksplosive utviklingen lar vente på seg.

214 norske pasienter har de siste fem årene blitt henvist til protonbehandling i utlandet. Dette viser en kartlegging Dagens Medisin har gjennomført, basert på statistikk fra de regionale helseforetakene.

Fra fem til tolv i Helse Vest
Det eneste regionale helseforetaket som har en økning i henviste pasienter, er Helse Vest. Tallene er lave, men helseregionen har gått fra å henvise fem pasienter i 2014 til 8 pasienter i 2018. Hovedgrunnen er at fagdirektørene i helseregionene utvidet henvisningsgrunnlaget i 2016, oppgir avdelingsdirektør Olav Mella ved Kreftklinikken ved Haukeland universitetssjukehus.

– I tillegg har vi oftere laget doseplaner for stråling med både fotoner og protoner på enkeltpasienter der vi var usikre på hva som er best behandling, sier Mella.

Les også: Svenskene nøyer seg med ett senter.

Stor andel studiepasienter
Olav Mella peker på at det kan være et hinder at behandling kun er tilgjengelig utenlands, og henviser til tidligere skepsis til nye metoder. Han påpeker også at det, i tillegg til pasientene som allerede regnes å ha nytte av behandlingen, vil være en stor gruppe pasienter som skal ta del i kliniske studier.

– 85 prosent av pasientene vil få behandling på foreløpig ikke-etablerte indikasjoner, men der kliniske protokoller tilsier at protoner har fortrinn i form av mindre langtidsskader. Disse pasientene vil ikke komme til før det er anlegg i drift i Norge.

Les også: – Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) sender nå de fire direktørene en pasning de bør ta imot, skriver kommentator Anne Hafstad.

Få henvises i Midt- og Nord-Norge
Mella reagerer ellers på lave tall i statistikken.

– Tallene fra Helse Midt, og dels Helse Nord, er overraskende lave og jeg er redd for at man ikke er oppmerksom nok på hvilke pasienter som er tjent med protoner.

Helse Midt-Norge har henvist færrest pasienter, mindre enn en håndfull pasienter i året, men fagdirektør Henrik Sandbu mener at det er god kunnskap om tilbudet i regionen.

– Tilbudet og indikasjonene for protonterapi er velkjent i fagmiljøene våre. Jeg har stor tiltro til at vi henviser pasienter som har behov for det til dette tilbudet, sier Sandbu.

Tror det kommer flere sentre
I Helse Nord henvises også få pasienter, men klinikksjef Rolv-Ole Lindsetmo ved Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) er ikke urolig over utviklingen så langt. Han tror veksten kommer.

– Min holdning er at dette er en del av den medisinske utviklingen. Det er snakk om store anlegg, men teknologien vil bli billigere og maskinene mindre volumkrevende. Norge bør følge utviklingen. Jeg tror at planen om kun å bygge to sentre nå, kommer av unødvendig skepsis eller tilbakeholdenhet og at dette blir en behandlingsmodalitet som etableres i alle regioner etter hvert. Det var også sånn da robotkirurgien kom, at man så for seg at dette bare ville være tilgjengelig noen få steder, men om få år finnes det nesten på alle lokalsykehus, sier Lindsetmo, som presiserer at han selv ikke er stråleterapeut eller onkolog, men gastrokirurg.

Mener tallene gjenspeiler tilgjengelighet
Flest pasienter henvises fra regionen med størst pasientgrunnlag, Helse Sør-Øst. Men selv her er det snakk om en liten gruppe pasienter. 26 pasienter ble i fjor henvist til protonbehandling.

Klinikkleder Sigbjørn Smeland ved Kreftklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS), mener at det vil bli flere protonterapi-pasienter om man får tilbudet i Norge.

– Vi regner med at cirka 150 pasienter i året burde få protonterapi som standardbehandling. Disse tallene viser at bare en tredel av dem som burde få protonterapi, får det. Om vi hadde hatt protonterapi tilgjengelig i Norge, ville flere pasienter ha fått behandling, sier klinikklederen.

Spørsmål om nytte og kostnad
Men Sigbjørn Smeland påpeker også at det kreves mer kunnskap:

– Det er igangsatt studier som vil avklare om flere pasientgrupper har nytte av protonbehandling, men det er viktig å være tydelig på at flere kliniske studier er nødvendig, sier Smeland, før han legger til:

– Det er ingenting som tyder på at protonterapi ikke vil være et viktig aktivum innenfor stråleterapien. Det er ingen pasienter som ikke vil ha nytte av protonterapi: Spørsmålet er bare i hvilken grad, og vurderinger av kostnad.

HOD: – RHF-ene har ansvaret
Dagens Medisin har forelagt helseminister Bent Høie dokumentasjon for henviste pasienter til protonterapi. Høie har også blitt forelagt Anders Sylvans uttalelser om at antallet pasienter forventes å bli lavere enn tidligere antatt – og at det ikke er planer om å bygge flere protonsentre i Sverige. Svar på forespørselen kommer fra statssekretær Anne Grethe Erlandsen.

– Stortinget har vedtatt å bygge to protonsentre i Norge parallelt. Det er bevilget midler til Helse Sør-Øst og Helse Vest til utbyggingene. Nå er det de to regionale helseforetakene som har ansvaret både faglig og økonomisk. Eventuelle nye vurderinger tilknyttet dette tilligger de regionale helseforetakene.