Kritisk til ny anbudsregel

Ved årets siste møte for Beslutningsforum for nye metoder, ble det vedtatt at tilbud gitt på legemidler som enda ikke er besluttet innført, skal avvises av Sykehusinnkjøps anbudsrunder for legemidler. Det kan først inngå i legemiddelanbud, etter at legemidlet har fått et positivt vedtak fra Beslutningsforum.

Dagens Medisin har pratet med industriaktører som er skeptiske til dette nye forhandlingsprinsippet.

Legemiddelindustrien (LMI) bruker vurderingen av den nye MS-medisinen okrelizumab (Ocrevus) som eksempel.

– Prinsippet fra Beslutningsforum er allerede innført ved enkelte anbud. Dette har blant annet ført til at pasienter må vente to år før de har muligheten til å få tilgang til et legemiddel for multippel sklerose, som fikk avslag i Beslutningsforum i oktober, der anbudsfristen var i november, sier Line Walen, seniorrådgiver i LMI.

Vil ha skille
Legemiddelindustrien mener at Beslutningsforums nye prinsipp viser hvorfor metodevurderinger og anbud bør skilles.

– Sammenblanding av prosessene gjør det umulig å kombinere det politiske målet om rask tilgang for pasientene med forutsigbarhet og likebehandling av konkurrenter i anbud, som er konkurranserettslige forutsetninger, sier Walen.

– Ingen hensikt
– For legemidler i anbud, der kun prisen tillegges vekt, har det ingen hensikt å gjøre metodevurderinger. I metodevurderinger er målet å finne frem til helsegevinsten, i tillegg til kostnaden ved behandlingen. Fordi helsegevinsten ikke teller i anbudene vil metodevurderinger med prisforhandlinger være bedre egnet som virkemiddel for å finne frem til riktig pris. På den måten kan verdien av legemiddelet vurderes, sier Walen.

Vil ha tydelige kriterier
Walen mener det bør utarbeides tydelige kriterier for hvilke legemidler som kan anses som tilstrekkelig like til at de kan inngå i samme anbud.

– I dag er tendensen at ulike legemidler settes i samme gruppe slik at «stearinlys» sammenlignes med «lyspærer». Beslutningsforums ønske om lavest mulig pris går dermed på bekostning av helsegevinst, god kvalitet, rask tilgang, forskning og innovasjon.  Legemidler som ikke er tilstrekkelig like bør kun vurderes i metodevurderinger med prisforhandlinger i de tilfellene der prisen anses som for høy. Ved å skille prosessene sparer sykehussystemet betydelig tid og saksbehandling, samtidig som pris- og budsjettkontroll kan oppnås. Pasientene vil oppnå rask tilgang til ny behandling, og de politiske målene nås, sier Walen.
Ikke enig i problematisering
Stig Arild Slørdahl, leder for Beslutningsforum, avviser Walens uttalelse om at pasienter må vente opp til to år på en ny MS-medisin.
– Hvis det her tenkes på okrelizumab så er det positivt feil. Vi har allerede fått nytt pristilbud fra Roche som vurderes nå, i tillegg skal vi uansett vurdere dette på nytt når vi mottar en fullstendig metodevurdering fra Folkehelseinstituttet, sier Slørdahl.

(Beslutningen om okrelizumab på oktobermøtet i Beslutningsforum kan leses her: https://nyemetoder.no/metoder/ocrelizumab-ocrevus).

Slørdahl er enig i LMIs argument om at det nye prinsippet til Beslutningsforum viser hvorfor metodevurderinger og anbud bør skilles.

– Ja, det er nettopp det vi legger opp til at metodevurdering og beslutningsprosessen ligger i forkant av anbudsprosessen, sier han.

Sikrer likebehandling
– Den konkretiseringen som nå er gjort i Beslutningsforum er nettopp begrunnet i å sikre konkurrenter i anbud forutsigbarhet og likebehandling. Hvis prosessen blir forsinket på grunn av gjeldende anbud, så innebærer det at det allerede finnes et likeverdig tilbud, sier Slørdahl.

Han viser også til at det finnes en raskere vei for nye medisiner til anbud, dersom de har lik effekt og sikkerhet som eksisterende legemidler.
– Vi har allerede innført at vi i enkelte tilfeller hvor det er klart at legemiddelet har lik effekt og sikkerhet med allerede eksisterende legemidler, så kan man gå direkte i prisforhandlinger. 

Gir ikke bort definisjonsmakten
Slørdahl er kritisk til Legemiddelindustriens metafor om stearinlys og lyspærer.

– Når legemidler defineres som likeverdige, så skjer det på et solid faglig grunnlag. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor industrien ønsker å fremstille det som at «stearinlys» sammenliknes med «lyspærer». Legemidler som er likeverdige bidrar til at vi kan kjøre anbudskonkurranser til beste for helsetjenesten, men den økonomiske fortjenesten for industrien kan bli litt mindre. Jeg tror ikke industrien skal gis definisjonsmakt på dette, sier han.