Tidligere SLV-topp: – Bekymringsverdig
Kristin Svanqvist, tidligere metodesjef i SLV – nå ansatt i legemiddelindustrien, mener myndighetene har senket betalingsviljen. – Pasientene taper, advarer hun.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Som mangeårig enhetsleder for refusjon og metodevurdering i Statens legemiddelverk har Kristin Svanqvist deltatt i en rekke møter i Beslutningsforum. Fra mai i år skiftet hun side da hun gikk til jobben som leder for kommunikasjon, samfunns- og myndighetskontakt i legemiddelselskapet Amgen. Nå uttrykker hun bekymring for et stort antall «nei» i sakene som behandles av Beslutningsforum.
– Når halvparten av sakene i Beslutningsforum fikk avslag i år, er det bekymringsverdig. Det er en situasjon verken pasienter og pårørende, myndighetene eller vi som forsker fram og selger medisiner ønsker oss, sier Svanqvist etter noen måneder i legemiddelindustrien.
– Redusert betalingsvilje
Hun sier hun ønsker å bidra til debatt med mål om å sikre et bedre tilbud til norske pasienter.
– Når avslagsprosenten er så høy som den er nå, er det viktig å se på eventuelle faktorer som ikke fungerer optimalt med systemet. Det er for eksempel interessant å se nærmere på hvordan man beregner alvorlighet. Før Prioriteringsmeldingen var det ingen regel om hvordan alvorlighet skulle beregnes. Fra 2018 har man brukt absolutt prognosetap som inkluderte alder. For sykdommer som rammer godt voksne vil alvorlighetsgraden da gå ned, og dermed også betalingsviljen. Betalingsviljen er altså indirekte redusert, med de konsekvensene det har hatt for pasientene, sier Svanqvist.
– For lite samhandling
Hun mener videre at samarbeidet mellom industri og myndigheter ikke fungerer godt nok.
– Det er for lite samhandling. Selv om vi har vært vårt ståsted, har vi samme mål nemlig at norske pasienter skal få rask tilgang på god og effektiv behandling. Her må vi som legemiddelindustri ta større samfunnsansvar. Fremfor å bygge fronter må vi spille på lag og være mer i direkte dialog for å finne gode løsninger. Det samme gjelder for myndighetene. Et eksempel er prisforhandlingene mellom Sykehusinnkjøp og legemiddelselskapene som fra vårt ståsted ikke oppleves som en reell forhandling. I en forhandling er det naturlig at begge parter bidrar for å finne en løsning.
– Hva har endret seg siden du selv representerte myndighetene?
– Den medisinske utviklingen skjer svært raskt. Samtidig har vi et system vi etter hvert har bred erfaring med. Det er et felles problem at antall avslagssaker er så høyt og at det tar lang tid før beslutningen tas. Bedre dialog mellom aktørene og justeringer av metodevurderingsforløpene, kan bidra til at vi når vårt felles mål; bedre tilbud til norske pasienter.
På spørsmål om det er dårlig samhandling mellom myndigheter og legemiddelindustri svarer lederen av Beslutningsforum slik:
– Vi ønsker et nært og godt samarbeid med industrien. Det er viktig at de har en god inntjening for å utvikle nye medikamenter, men vi må også sette grenser for hva vi kan betale. Jeg hører hva Kristin Svanqvist sier og det er naturlig at noen av hennes perspektiver endrer seg i en ny rolle når hun nå er industriens person, sier Stig Slørdahl.