Forskningssjef og statssekretær gjør makt-hopp

For tiende gang har Dagens Medisin kåret Helse-Norges 100 mektigste. Kåringen bygger på fem jurymedlemmers vurderinger av av enkeltpersoners innflytelse, påvirkning og makt i norsk helsetjeneste i 2018.

Siden første kåring i 2000, er de samme seks kriteriene brukt for å vurdere kandidatenes helsemakt; formell posisjon, uformell makt, personlig innsats, faglig anseelse, personlige kontakter og gjennomslagskraft i mediene.

Årets maktjury har bestått av Lisbeth Normann, Hege Gjessing, Nils Fredrik Wisløff, Torgeir Micaelsen og Anne Hafstad. Les mer om juryen og maktkåringen her.

Torsdag 6. desember publiserer vi hele listen av Helse-Norges mektigste, både i avis og på dagensmedisin.no. Men frem til da teller ved å presentere de 20 mektigste på maktlisten. Mandag presenterte vi de fem som akkurat kom med blant de 20 mektigste. 

Les også: Styreleder gjør kometkarriere på maktkåringen

Tirsdag presenterer vi maktplasseringene fra 15. til 11. plass, og i denne artikkelen kan du lese hvem som fyller plassene fra 10. til 6. plass. Juryens begrunnelse kan du lese nedenfor.

Les også: Helsedirektøren faller på maktkåringen

10. JOHN ARNE RØTTINGEN, administrerende direktør i Forskningsrådet

John Arne Røttingen har manøvrert seg inn på en tiende plass på maktlisten etter at han tiltrådte stillingen som forskningsdirektør i fjor. Juryen har latt seg begeistre og imponere av legen og vaksineforskeren fra Telemark, og han får høy poengsum for sin «faglige anseelse» og «personlige innsats».

– Røttingen blir lyttet til fordi han er faglig flink. Da jeg engasjerte meg i kampen mot antibiotikaresistens øste han av sin kunnskap, forteller Micaelsen.

Hafstad påpeker at han har lykkes med å løfte internasjonal helseproblematikk i Norge.

– Han er populær og er en veldig flink igangsetter, sier Gjessing, som er glad for at det nå sitter en lege på toppen i Forskningsrådet.

– Han har satt i gang flere viktige debatter, blant annet om åpen tilgang til forskningspublikasjoner, roser hun.

Røttingen kom fra stillingen som områdedirektør i Folkehelseinstituttet, og har tidligere markert seg som leder av HelseOmsorg21-strategien for forskning og innovasjon.

– Han er en god oversetter mellom komplisert fag og nytten for samfunnet, sier Normann.

9. JONAS GAHR STØRE, leder av Arbeiderpartiet

Partilederen i Arbeiderpartiet og den tidligere helseministeren har falt på maktlisten fra forrige kåring, og er ikke lenger blant topp fem.

– Interne stridigheter gjør at han ikke får kraft. Det er brukt for mye energi internt, mener Gjessing.

– Hadde denne kåringen vært for halvannet år siden, burde Jonas vært blant topp fem, mener partifellen Torgeir Micaelsen.

Støre var helseminister i perioden 2012-2013 og har også fartstid som generalsekretær i Røde Kors. Juryen skårer Støre høyt både på «formell posisjon» og «uformell innflytelse».

– Jonas har et enormt nettverk og har tilgang på mediene når han vil. Han kjenner systemet godt og er i en posisjon der han kan «skru på bryteren» for å sette dagsordenen eller velge å være, sier Micaelsen.

Han påpeker at det også ligger betydelig maktutøvelse i det man ikke velger å ta standpunkt til, enten det dreier seg om organisering av sykehusene eller enkeltsaker.

8. ANNE GRETHE ERLANDSEN, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet

Statssekretæren i Helse- og omsorgsdepartementet har gjort et kvantesprang på maktlisten – fra 54. plass i 2016 til 8. plass to år senere. Ifølge juryen har hun betydelig mer innflytelse enn Maria Jahrmann Bjerke, selv om de to har samme stilling i HOD. 62-åringen kom fra stillingen som kommunikasjonsdirektør ved Sykehuset Østfold da hun ble statssekretær i 2013. Den tidligere sykepleieren har dermed vært statssekretær for Bent Høie helt siden han tiltrådte som helseminister for fem år siden.

– Bent Høie lytter til henne, og hun har stor troverdighet ute i helsetjenesten, sier Hafstad.

Micaelsen påpeker at hun har spesialisthelsetjenesten som sitt ansvarsområde, noe som styrker hennes posisjon. Som tidligere statsseketær i samme departementet, påpeker Lisbeth Normann at man i denne stillingen har stort ansvar.

– Hun fyller inn statsrådens makt på samme måte som departementsråden, sier Wisløff.

– Jeg syntes først at hun kunne være litt vel freidig i sin form, men dette inntrykket endret seg etterhvert, sier Gjessing om sin opplevelse av Erlandsen fra tiden som legepresident. 

7. CATHRINE LOFTHUS, administrerende direktør i Helse Sør-Øst

Cathrine Lofthus har vært administrerende direktør i Helse Sør-Øst siden 2015. I 2016 ble hun rangert på 8.plass i maktkåringen, og hun fortsetter å klatre i hierarkiet. Av de fire RHF-direktørene er det hun som får høyest skåre for «personlig innsats». To av jurymedlemmene, Anne Hafstad og Nils Fredrik Wisløff, mener Lofthus burde stått enda høyere på listen. 

– Cathrine leder et foretak som er tredobbelt så stort som Helse Vest, og hennes posisjon i konsernet er bare blitt sterkere og sterkere. Hun er både høyt og lavt, og hennes posisjon i konsernet er uomtvistet, sier Wisløff.

Anne Hafstad peker på at Herlof Nilssen lykkes med å holde ro i rekkene, og at det er lite støy i Helse Vest. Lofthus leder et konsern hvor det er «ustoppelig konflikt» mellom fagfolkene og ikke minst mellom de ulike sykehusene som er en del av Oslo universitetssykehus, ifølge Hafstad. Likevel mener hun at Lofthus trumfer Nilssen.

– Jeg tror hun har større påvirkning der beslutningene tas, kombinert med størrelsen på helseforetaket. Hun har mer makt enn mange tror, sier Hafstad.

6. CAMILLA STOLTENBERG, direktør i Folkehelseinstituttet

Camilla Stoltenberg er legen og forskeren som har ledet Folkehelseinsituttet i seks år. I Dagens Medisins maktkåring i 2016 delte hun tredjeplassen med Bjørn-Inge Larsen og Jonas Gahr Støre. Nå har hun rykket lenger ned. Hun skårer likevel høyt på faglig anseelse og personlig innsats, og juryen påpeker at makten hennes ikke alltid er like lett å få øye på.

– Camilla er en av de fremste med immateriell makt, for hva betyr det å bevege folks levevaner gjennom generasjoner? Hun er en klassisk «influencer», sier Torgeir Micaelsen.

Juryen mener hun blir lyttet til av det norske folk.

– Folk lytter til rådene hun gir om hvordan man skal spise og drikke. Hun har tatt folkehelse-posisjonen i større grad enn helsedirektøren, sier Hege Gjessing.

Hun påpeker også at Camilla Stoltenberg har bidratt til anerkjennelse av viktigheten av helseregistre, også internasjonalt. Stoltenberg beskrives som sympatisk og kunnskapsrik av juryen.

– Man skal heller ikke undervurdere kraften av et nettverk som andre bare kan drømme om, påpeker Anne Hafstad.

Torsdag avsløres hele listen med de 100 mektigste.

Hva synes du om personenes plassering på maktlisten? Si din mening i kommentarfeltet.