Helsedirektøren faller på maktkåringen

For tiende gang har Dagens Medisin kåret Helse-Norges 100 mektigste. Kåringen bygger på fem jurymedlemmers vurderinger av av enkeltpersoners innflytelse, påvirkning og makt i norsk helsetjeneste i 2018.

Siden første kåring i 2000, er de samme seks kriteriene brukt for å vurdere kandidatenes helsemakt; formell posisjon, uformell makt, personlig innsats, faglig anseelse, personlige kontakter og gjennomslagskraft i mediene.

Årets maktjury har bestått av Lisbeth Normann, Hege Gjessing, Nils Fredrik Wisløff, Torgeir Micaelsen og Anne Hafstad. Les mer om juryen og maktkåringen her.

Torsdag 6. desember publiserer vi hele listen av Helse-Norges mektigste, både i avis og på dagensmedisin.no. Men frem til da teller ved å presentere de 20 mektigste på maktlisten. Mandag presenterte vi de fem som akkurat kom med blant de 20 mektigste. 

Les også: Styreleder gjør kometkarriere på maktkåringen

Tirsdag presenterer vi maktplasseringene fra 15. til 11. plass. Den våkne leser vil se at legepresident Marit Hermansen og helsedirektør Bjørn Guldvog har fått nøyaktig samme poengscore fra juryen, og deler derfor plassering nummer 12.

15. OLAUG BOLLESTAD, leder av Helse- og omsorgskomiteen

KrFs helsepolitiske talskvinne Olaug Bollestad rykket i fjor opp til posisjonen som leder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. I 2016 var hun så vidt inne på Dagens Medisins maktkåring – men har nå klatret fra 94. til 15.plass.

– Hun har formell makt som leder av komiteen, og er i tillegg nestleder i et parti som regjeringen er helt avhengig av. Hun har øret til statsråden hver uke, og har fortløpende kontakt og innflytelse. Jeg tror egentlig hun burde vært litt høyere, sier Anne Hafstad.

14. KNUT ARILD HAREIDE, leder av Kristelig Folkeparti

En spesiell politisk høst gjør at Knut Arild Hareide klatrer høyt på årets maktliste.

– Han leder et viktig parti og har posisjon til å sette saker på dagsordenen, sier Torgeir Micaelsen.

Wisløff påpeker at KrFs eneste komitéleder på Stortinget, Olaug Bollestad, sitter i Helse- og omsorgskomiteen.

– Kristelig folkeparti som vippeparti har gitt Hareide og Bollestad som partileder og komiteleder betydelig innflytelse, sier han.

Micaelsen mener KrF hittil har fått lite ut av vippeposisjonen sin.

– De har gått på nederlag etter nederlag, sier han.

12. MARIT HERMANSEN, president i Legeforeningen

Presidenten i Den norske legeforening har klatret fire plasser siden forrige maktkåring.

– Hun bidro til å lande sykehuskrisen på en elegant måte. Hun har også fått til en del for fastlegeordningen, som gjør at krisen i hvert fall er satt på vent. Det gjenstår å se hva som skjer videre, sier Hafstad.

Marit Hermansen har vært president i Legeforeningen siden 2015, og har allerede varslet at hun er klar for to nye år. Med støtte fra Allmennlegeforeningen og Overlegeforeningen kan fastlegen fra Kirkenær trolig belage seg på å sitte maksimaltid – seks år – som foreningens øverste, valgte leder.

– Marit Hermansen er en maktspiller av rang, og gjør det stille og veldig klokt, sier Hafstad.

– Men hun har ikke lykkes med å få gjennomslag for utformingen av den nye spesialistutdanningen, påpeker Micaelsen.

12. BJØRN GULDVOG, direktør i Helsedirektoratet

Helsedirektøren har falt markant på maktlisten fra forrige kåring – fra 6. til 12. plass. Se hele maktlisten fra 2016.

– Jeg synes han har vært lite tydelig når det gjelder å komme med faglige anbefalinger og nye ideer for helsetjenesten. Han har blitt mindre tydelig i den rollen. Da blir kraften og budskapet også tammere, sier Lisbeth Normann.

Hege Gjessing påpeker at store interne omstillinger kan ha bidratt til større utydelighet ut i det offentlige rom, men Normann tror ikke det er hele årsaken.  

– Helsetjenesten for øvrig, både i sykehus og kommuner, har gjennomgått store endringer, og da er det betimelig å stille spørsmål ved om også Helsedirektoratet er hensiktsmessig organisert. Jeg hadde forventet mer kraft fra en helsedirektør, sier Normann.

Les også: Vil ha helsedirektør-jobben i seks år til

– Det er alltid manøvreringsrom i en slik stilling og muligheter for å bringe noe nytt til bordet. Det har ikke direktoratet, representert ved Bjørn, klart i stor nok grad til tross for alle ressursene de har, mener også Torgeir Micaelsen.

Hege Gjessing mener at det er treghet i systemet blant annet når det gjelder nødvendige endringer i ISF-systemet, men roser direktoratet for arbeidet med folkehelse.

– De er gode på røykeslutt og Pasientsikkerhetskampanjen har kjempestor betydning ved at sykehusene nå skal rapportere på alle innsatsområdene, sier Hege Gjessing.

Les også: Arild Bjørndal utfordrer Bjørn Guldvog som helsedirektør

11. LARS VORLAND, administrerende direktør i Helse Nord

69-åringen har vært sjef for Helse-Nord siden helseforetaket så dagens lys i 2004. Han ledet også Beslutningsforum fra oppstarten og frem til Stig Slørdahl overtok denne rollen i mai i år.

– Han har frontet Beslutningsforum på en god måte, mener Lisbeth Normann.

Micaelsen mener at han har en særlig krevende jobb som direktør i nord.

– Jeg trodde jeg kunne mye om Nord-Norge da jeg begynte som helsepolitiker, men etter et krasjkurs innså jeg at vi ikke klarer å forestille oss hvilke problemer de strever med, blant annet å få tak i nok kompetente folk. Helse Nord står fortsatt sterkt som et sted med glød og engasjement, og Vorland må være høyt på maktlisten. Han har vært der lenge, og burde kanskje slutte, men jeg har respekt for ham, sier Micaelsen.

Vorland har klatret på listen siden forrige kåring, men ligger likevel et stykke bak de administrerende direktørene i Vest og Sør-Øst.

– Grunnen til at han ikke er høyere er at det har vært mye støy som til tider er dårlig håndtert av ham, som luftambulanse-saken og PCI, sier Anne Hafstad.

Hva synes du om personenes plassering på maktlisten? Si din mening i kommentarfeltet.