Kreftleger mener «uvillige» sjefer står i veien for kliniske studier

BERGEN (Dagens Medisin): For få norske kliniske studier var tema for debatt da norske kreftleger i forrige uke var samlet på Onkologisk forum i Bergen. I fjor viste en rapport at antall kliniske studier i Norge har sunket dramatisk de siste ti årene.

Klinikerne Olysea Solheim, Fredrik Schjesvold og Odd Terje Brustugun delte sine erfaringer med kolleger og politikere i salen.

– Det er stor og økende interesse blant pasientene for å delta i kliniske studier. Men det er stor forskjell i hvor gode sykehusene er til å henvise. Samtidig er det en sterk samvariasjon mellom deltakelse i studier og overlevelse, påpeker Fredrik Schjesvold, som leder Oslo myelomatosesenter ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

– Kolleger henviser ikke
Overlege Olesya Solheim ved avdeling for gynekologisk kreft på Oslo universitetssykehus møter kvinner med sjeldne kreftformer. Det finnes ikke studier for alle pasientene, men Solheim mener flere burde vært henvist videre fra sine lokalsykehus.

– Noen av mine kolleger vil ikke henvise pasientene dit hvor de kan få det beste tilbudet, sier hun.

Schjesvold tror ikke manglende henvisninger skyldes mangel på vilje, men mangel på gode nok systemer.

– De sykehusene som sender mest pasienter til oss har en etablert personellsituasjon med faste folk der folk kjenner hverandre. De som har personellutfordringer, det vil si vikarer inn og ut, og hvor pasientene møter veldige mange leger, mangler en felles tilnærming til dette, sier Schjesvold.

Sparer penger på studier
Schjesvold vet hva han snakker om når det gjelder kliniske studier, og trekkes ofte frem som et «stjerneeksempel» av politikere og andre på hvordan man kan lykkes med å få norske pasienter inn i kliniske studier. I løpet av få år har han bygget opp Oslo myelomatosesenter til å bli Nordens største forskningssenter på benmargskreft ­– uten hjelp av offentlige midler.  Hittil er 271 benmargskreftpasienter inkludert i studier.

– Det startet med meg og en halv sykepleier, nå er vi 20. Ved å drive kliniske studier dekker vi ikke bare utgiftene våre, men vi sparer også penger per pasient, særlig i studier der det er gratis medikamenter, sier han.

Debattleder Anne Hafstad i Dagens Medisin lurte på hvorfor ikke flere klinikere har gjort som Schjesvold.

– Mange kolleger har vist interesse for det, men de får ikke lov av sine sjefer, sier Schjesvold.

– Ledere må satse
For Schjesvold var det avgjørende at hans sjef lot ham jobbe dedikert med dette, uten å gå i vakt eller være på sengepost. Overlege Odd Terje Brustugun ved Drammen sykehus mener det er et problem at for få ledere ved sykehusene satser på kliniske studier.

– Ledere må ta ansvar og ansette noen for å drive med kliniske studier. Dette mangler på overraskende mange og store, sykehus i dag. Da snakker jeg ikke om på politisk nivå, men på «nær-ledelse»-nivå, sier Brustugun, som understreker at han ikke kritiserer ledelsen ved sin nåværende arbeidsplass.

Fagfolkene har tro på at økonomiske insentiver kan bidra til at sykehusene i større grad satse på kliniske studier.

– Stillinger dedikert til kliniske studier burde være et element i en ordning, sier Schjesvold.

Jobber med økonomiske insentiver
Maria Bjerke, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, sier regjeringen jobber med nettopp dette.

– Vi har alle en felles interesse i å øke omfanget av kliniske studier. Vi har gjort en del grep allerede og jobber nå med å lage bedre intensiver for å uføre kliniske studier, sier hun.