– Sykehuspoliklinikkene utnytter ikke legekapasiteten godt nok

– Helseforetakene utnytter ikke legekapasiteten ved mange poliklinikker godt nok. Vi ser at det er store forskjeller mellom poliklinikkene på hvor lang tid fremover de planlegger. De som har god planlegging og som planlegger frem i tid, oppnår både bedre kapasitetsutnyttelse og at flere pasienter får time innen planlagt tid, konstaterer riksrevisor Per-Kristian Foss.

Dette er ifølge Riksrevisjonen hovedfunnene i rapporten:

• Kapasiteten ved mange poliklinikker blir ikke godt nok utnyttet.
• Antallet unødvendige konsultasjoner reduseres når et utvalg erfarne leger vurderer henvisninger til poliklinikker.
• De elektroniske systemene legger ikke godt nok til rette for effektiv bruk av legeressursene.
• Ved mange poliklinikker er planleggingen og oppfølgingen av aktivitetene for lite systematisk til å sikre effektiv bruk av legeressursene.

Polikliniske konsultasjoner utgjorde 84 prosent av alle somatiske pasientkontakter ved sykehusene i fjor. Ved utgangen av fjoråret ventet ifølge Riksrevisjonen 186.000 pasienter på helsehjelp i somatikken, de fleste på poliklinisk utredning – og mange pasienter som var i et behandlingsforløp, fikk ikke ny time innen fastsatt frist.

Langsiktig planlegging
Et viktig poeng ifølge Riksrevisjonen er planlegging av poliklinisk aktivitet på lang sikt, det vil si minst seks måneder frem i tid. Den viktigste grunnen til at poliklinikker har kortere planleggingshorisont enn fem til seks måneder, er manglende oversikt over legeressursene.

Riksrevisjonens rapport viser at langtidsplanlegging fører til høyere effektivitet, det vil si flere konsultasjoner per time. Planlegging på lang sikt har også sammenheng med hvor raskt pasientene får tildelt en time.

Poliklinikker med en kort planleggingshorisont har vesentlig flere pasienter som ikke får gjennomført konsultasjon innen tentativ dato, og de fleste av disse pasientene får time mer enn en måned etter opprinnelig tentativ dato.

Undersøkelsen til Riksrevisjonen viser at nesten alle ledere følger opp informasjon om ventetid og fristbrudd for nyhenviste pasienter hver måned eller oftere. Men det er færre, cirka to av tre, som like ofte følger opp informasjon om hvorvidt pasienter som allerede er i et behandlingsforløp får time innen planlagt tid.

Jevn aktivitet
Poliklinikker som har systematisk jevn aktivitet på samme hverdag gjennom hele året og tilnærmet samme aktivitetsnivå på fredager som andre hverdager, har høyest utnyttelse av kapasiteten. Riksrevisjonen mener en jevn aktivitet vil øke kapasitetsutnyttelsen – og dermed aktiviteten.

Pasienter som ikke møter til time er fortsatt et problem ved poliklinikkene. I fjor ble anslagsvis 4 prosent av de planlagte konsultasjonene ikke gjennomført, i hovedsak av nevnte grunn.

Dette tilsvarer samlet for alle poliklinikker nær 200.000 konsultasjoner i året. Andelen pasienter som ikke møter varierer fra 1 til 6 prosent ved de ulike poliklinikken, og Riksrevisjonen er klare på at det er et forbedringspotensial her.

Mangel på konsultasjonsrom er også en flaskehals ved poliklinikken. Dette kan ifølge rapporten kan løses ved bruk av telefonkonsultasjoner – noe mange helseforetak ikke har innført.

Erfarne leger
Riksrevisjonen finner også at antallet unødvendige konsultasjoner reduseres når poliklinikkene har et utvalg erfarne leger vurderer henvisningene. Ved disse poliklinikkene hender det også sjeldnere at leger opplever at pasientene de møter i konsultasjoner burde vært hoe en annen lege.

Kontrolltimer utgjør om lang halvparten av all aktivitet ved poliklinikkene.

I rapporten påpekes at mange leger får pasienter til kontrolltime som pasienten egentlig ikke har behov for.

Poliklinikker som systematisk er opptatt av å tilpasse den avsatte tiden til typen konsultasjon og kompleksitet, og som utfører flere telefonkonsultasjoner, får gjennomført flere konsultasjoner per time.

Bruk av sykepleier til kontroller og pasientopplæring – oppgaver som tidligere ble utført av legene, nevnes som mulige tiltak.

Legen som deltok i undersøkelsen brukte 60 prosent av arbeidstiden på dagtid til direkte pasientrelaterte oppgaver, og 29 prosent til indirekte pasientrelaterte oppgaver. Riksrevisjonen viser til at mer brukervennlige IT-systemer vil frigjøre mer pasienttid.

Anbefalingene
Riksrevisjonen mener helseforetakene må sørge for at:

• støtteverktøyene blir mer tilpasset legenes kliniske hverdag
• de kliniske enhetene har lang nok planleggingshorisont
• de kliniske enhetene setter i verk tiltak for å prioritere de riktige pasientene, slik at det kan frigjøres legeressurser til pasienter med større behov
• det legges til rette for at ledere som arbeider klinisk, får tilstrekkelig administrativ støtte

Riksrevisjonen anbefaler at de regionale helseforetakene (RHF-ene) bistår helseforetakene, og at RHF-ene og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) fortsetter arbeidet med å redusere unødvendig venting for pasienter og uønsket variasjon i effektivitet og kapasitetsutnyttelse i driften.

Høie:– Vil stille krav til RHF-ene
Helseminister Bent Høie gir som tilsvar i rapporten at merknadene og anbefalingene er relevante og at hovedfunnene er områder som vil bli prioritert. Statsråden vil følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og vil også stille krav til RHF-ene i foretaksmøtet i januar 2019 om å følge opp Riksrevisjonens hovedfunn, merknader og anbefalinger.

Statsråden mener «rapporten gir god drahjelp for arbeid med temaer som allerede er svært sentrale i helseforetakene». Han viser til at helseforetakene blant annet jobber med å følge opp kravet om seks måneders planleggingshorisont.

Høie mener at arbeidet med en strukturert journal vil avhjelpe legene i dagens manuelle rapportering og registrering til blant andre kvalitetsregistrene. Han fremholder også i rapporten betydningen av digitale konsultasjoner og andre former for avstandsoppfølging samt at dette området blir tatt opp i den nye nasjonale helse- og sykehusplanen som skal legges frem høsten 2019.