Bruker MR på jakt etter elektrosjokk-svar

HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS, BERGEN: Fra parkeringsdekket i sentralblokka på Haukeland universitetssykehus er det bare noen få skritt inn til Mohn Medical Imaging and Visualization Centre. Senteret, som ligger i radiologisk avdeling, huser en avansert utstyrspark innen bildediagnostikk. Dette er også basen til verdens største MR-studie på effekten av elektrosjokk-behandling.

Overlege Leif Oltedal leder forskergruppen, som nylig publiserte de første resultatene i tidsskriftet Biological Phychiatry. Siden 2013 har forskerne undersøkt effekten av elektrokonvulsiv terapi (ETC) ved å studere MR-bilder av hjernen før og etter behandling.

– Vi vet fra tidligere studier at mellom 60 og 80 prosent av pasientene med alvorlig depresjon som får behandling med elektrosjokk, har effekt av behandlingen. Men vi vet ikke hvorfor. Ved hjelp av avanserte MR-undersøkelser leter vi etter strukturer som kan forklare effekten, men også bivirkninger av behandlingen, sier Oltedal.

Volumendring ikke svaret
Nær 40 pasienter som har gjennomgått ECT ved Haukeland universitetssykehus har takket ja til å delta i studien. Bergensforskerne har også inngått samarbeid med 15 andre forskningsmiljøer rundt om i verden, som gjør at de kan analysere data fra totalt 281 pasienter.

Hittil har forskerne konsentrert seg om behandlingens effekt på hippocampus, ett område i hjernen som er nært knyttet til hukommelse.

– Vi fant at elektrosjokkbehandling gir sikre volumøkninger av hippocampus i hjernen på cirka tre prosent, men det var ikke en sammenheng mellom volumendringer og behandlingseffekt. Det er et viktig funn som betyr at vi må lete andre steder, i hvert fall er det ikke hippocampus som alene bidrar til effekten. Vårt neste skritt blir å se på strukturelle endringer i hele hjernen, ikke bare hippocampus. I tillegg gjøres analyser av funksjonell MR for å se på hvordan aktiviseringsmønstre i hjernen påvirkes av behandlingen, sier Oltedal.

Bruker MR-toppmodeller
Renate Grüner, som leder Mohn Medical Imaging and Visualization Centre, er imponert over arbeidet som gjøres på elektrosjokk-feltet.

– De oppgraderte toppmodellene av MR-maskiner gjør det mulig å følge pasienter over tid og vi kan oppdage endringer i hjernen som ikke er mulig å se for det blotte øyet. Disse helautomatiske analysene gjøres nå her i Bergens, samtidig som vi samler inn data fra hele verden. Det er veldig spennende at analysene også kan brukes til å studere andre sykdommer i sentralnervesystemet, og at vi kan bidra til å endre fremtidens pasientbehandling fordi vi er så integrert i klinikken, sier Grüner.

Vil redusere fordommer
Elektrosjokk-behandling ble innført på 1930-tallet, men metoden kom senere i vanry. Med forbedret behandlingsteknikk og bedøvelsesmetoder har bruken tiltatt de senere årene. Det finnes ikke noe nasjonalt ECT-register, men ifølge Helsedirektoratet antas bruken av ECT i Norge å være 2,4 til 4,3 behandlinger per 10.000 innbyggere per år. Dette er lavt sammenlignet med andre nordiske land. Behandlingen er godt dokumentert og bivirkningene er blitt færre, selv om ECT fortsatt er omdiskutert og forbundet med hukommelsesproblemer.

– Vi trenger mer kunnskap for å bidra til å redusere fordommer og myter knyttet til denne behandlingen, sier Oltedal.

– Hvis vi kan finne ut hva som gjør behandlingen effektiv, er det også mulig å utvikle nye behandlingsmetoder med mindre bivirkninger. Slik kan vi også utvikle forståelsen vår av andre psykiske lidelser, sier forskeren.

Forskere fra hele verden
Ute Kessler, overlege og leder for ECT-seksjonen ved Haukeland universitetssykehus, har bidratt til å rekruttere pasienter inn i studien.

– Det er veldig spennende at forskere fra andre fagfelt har begynt å interessere seg for ECT og ønsker å bidra til å løse noen av utfordringene. Det er nyttig å vite hvorfor behandlingen virker, og for pasientene er det nok enda mer viktig å kunne forutsi hvem som vil ha effekt og hvem som vil få bivirkninger, sier Kessler, som håper at man ved å kartlegge virkningsmekanismer også kan redusere stigma rundt behandlingen.

I september samles forskere fra blant annet USA, Japan, Spania Tyskland og Sveits i Bergen for en ny workshop for å utveksle analysemetoder på området. Målet er man i fremtiden kan bruke MR og bestemte algoritmer for å forutsi hvilke pasienter som vil ha nytte av behandlingen og ikke.

– Hvis man kan sile pasientene på forhånd og for eksempel anslå at for din hjerne er det bare ti prosent sjanse for god effekt, så kan man spare de som vil ha årlig effekt for bivirkningene og treffe bedre med behandlingen, sier Oltedal.