Innfører ny test for å avsløre fosterkjønn og åpner for lystgass til barn

Seks legemidler og tre andre metoder sto på sakslisten da de administrerende direktørene i de regionale helseforetakene mandag var samlet på Gardermoen for å avgjøre hvilke nyvinninger som får innpass i den offentlige helsetjenesten.

Les også: Norske pasienter får ikke ny MS-medisin

Fostertesten non-invasive prenatal testing (NIPT) ble i 2017 vedtatt innført som sekundærtest for påvisning av trisomi 13, 18 og 21. Testen kan også brukes til andre formål, og mandag skulle Beslutningsforum ta stilling til om blodprøven kan tas i bruk for å påvise fosterets kjønn.

I fjor anbefalte Helsedirektoratet at NIPT kan tas i bruk når det er risiko for alvorlig, arvelig og kjønnsbundet sykdom hos fosteret. Helse - og omsorgsdepartementet sluttet seg til dette og godkjente metoden til denne bruken i april i år.

– Vi innfører NIPT for kjønnsbestemmelse av foster, sier Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt og leder av Beslutningsforum.

Kan hindre spontanabort
NIPT er aktuell som metode når den gravide har høy sannsynlighet for å få et barn med alvorlig, arvelig kjønnsbundet sykdom. De fleste kjønnsbundne sykdommer er recessive og bundet til X-kromosomet, slik at sykdommen kun viser seg hos menn. Duchenne muskeldystrofi og blødersykdom er eksempler på slike sykdommer.

I dag tilbys denne gruppen gravide målrettet genetisk analyse av morkakeprøve etter uke 10 eller fostervannsprøve etter uke 15. Dette er invasive undersøkelser som øker risikoen for spontanabort.

Hensikten med NIPT for kjønnsbestemmelse er å redusere bruken av invasive tester, slik at kun gravide som bærer guttefostre blir henvist til videre genetiske undersøkelser. Det vil igjen føre til at færre foster utsettes for abortrisiko.

Helse- og omsorgsdepartementet har understreket at testen bare kan brukes når det er risiko for alvorlig, arvelig kjønnsbundet sykdom hos fosteret, og ikke i andre tilfeller. Gravide skal kunne velge mellom NIPT og morkake- eller fostervannsprøve.

Lystgass til barn
Bestilleforum har tidligere bedt Folkehelseinstituttet vurdere sikkerheten og effekten ved bruk av lystgass for barn ved små, men smertefulle sykehusprosedyrer. Lystgass har beroligende og smertedempende effekt, og brukes i dag ved fødsler og tannlegekontor. Noen sykehus bruker også lystgass til sedering av barn.

Folkehelseinstituttet har i over et år jobbet med en fullstendig metodevurdering hvor de har oppsummert relevant forskning på området. De konkluderer med at lystgass kan brukes på barn uten å gi alvorlige bivirkninger. En fordel med lystgass, sammenlignet med andre sederingsmetoder, er den korte restitusjonstiden som får hele prosedyren til å ta kortere tid og kan effektivisere sykehusprosedyrer på barn.

Forskningsgjennomgangen viste heller ingen negative helseeffekter for helsepersonell som bruker lystgass for sedering av barn som gjennomgår små sykehusprosedyrer.

Beslutningsforum sa derfor også ja til å innføre lystgass for barn ved små, smertefulle prosedyrer.

Sykehusene må sørge for tilstrekkelig avtrekkssystem for å redusere konsentrasjonen av lystgass i behandlingsrommet, heter det i vedtaket.

Nei til Exogen
Derimot falt direktørene ned på et nei for metoden Exogen ved behandling av nonunion frakturer, altså brudd hvor det er svikt i tilheling etter ni måneder. Exogen er et apparat som bruker lavintensitet pulset ultralyd (LIPUS) for å få et brudd til å gro. I sin metodevurdering konkluderer Folkehelseinstituttet med at det er stor usikkerhet knyttet til evidensen av den kliniske effekten og at det er «umulig å si» om Exogen er kostnadsbesparende eller ikke.

– Vi sier nei til innføring av Exogen for dokumentasjonsgrunnlaget er utilstrekkelig, og det er ikke grunnlag for å kunne vurdere hvilken eventuell effekt Exogen har eller ikke har, sammenliknet med kirurgi, sham eller naturlig forløp, sier Slørdahl.

Bruk av Exogen skal kun inngå i forskningsprosjekt som har til mål å undersøke effekten av apparet.