Mot mindre kreftbehandling

– Trenden er skreddersydd behandling tilpasset den enkelte svulst sine helt spesielle karakteristika, og da heller mindre behandling enn mer, sier forsker og dr.philos Therese Sørlie. Hun er leder ved Seksjon for kreftgenetikk, Institutt for kreftforskning ved Oslo Universitetssykehus/Det norske Radiumhospital.

Sørlie sitter i programkomiteen for basalforskning på ESMO og skal lede flere diskusjoner gjennom de fire dagene konferansen pågår.

Hun har selv i en årrekke forsket på brystkreft og vært med på prosjekter som har gitt ny kunnskap om at det finnes mange former for brystkreft, samt ulike geners betydning for prognose og behandling.  

Gener og tumorbiologi
En svulst er veldig kompleks men fagfolkene får stadig mer kunnskap om kreftcellene helt ned på molekylært nivå. Spørsmålene forskere over hele verden forøker å finne mer detaljerte svar på er hvilke egenskaper det er ved den enkeltes kreftsvulst som avgjør om svulsten vil vokse, hvor raskt den vil vokse og hvordan svulsten vil reagere på ulik type behandling.

– Nå kan vi identifisere flere og flere molekylære undergrupper av for eksempel brystkreft. Da kan legene tilpasse behandlingen til hver enkelt pasient, sier Sørlie.

Hun forteller at tidligere ble de aller fleste kvinner med brystkreft behandlet med operasjon, cellegift og stråleterapi, og at mange sannsynligvis ble overbehandlet.

– I noen tilfeller av brystkreft er svulsten så saktevoksende at behandling kan være unødvendig. Andre igjen kan klare seg med mindre omfattende behandling, sier Sørlie.

25 prosent kan slippe cellegift
En studie hvor Sørlie og kolleagene ved seksjonen er sentrale og som ledes av professor Bjørn Naume, er den såkalte EMIT- studien. Mer enn 600 kvinner som ble diagnostisert med brystkreft i perioden 1995-98 er kartlagt med molekylær klassifisering av svulsten og fulgt opp i mer enn 16 år.

Hun forteller at de planlegger en videreføring av studien og oppstart av en en-armet multisenter studie hvor man blant annet skal inkludere pasienter fra alle helseregionene i Norge og i tillegg undersøke ytterligere molekylære prognostiske markører. Studien er allerede delvis finansiert gjennom forskningsmidler fra både Kreftforeningen og KLINBEFORSK, men venter på avklaringer i Beslutningsforum.

– Du har forsket mye på brystkreft, men genetikk, molekylærbiologi og prinsippene om skreddersydd behandling gjelder vel for andre kreftformer også?

– Ja så absolutt. Dette er temaer det forskes bredt på og det gjenspeiles i programmet på ESMO, sier Sørlie.

En gjennomgang av det tettpakkede programmet fra fredag til tirsdag viser stor bredde fra basalforskning til kliniske studier på blant annet brystkreft, lungekreft, urologisk kreft, colorectalkreft gynekologisk kreft og melanom.

For første gang har ESMO også et eget program for sykepleiere hvor blant annet livskvalitet og det å leve med kreft står sentralt.

Som på ASCO, den store amerikanske kreftkonferansen som Dagens Medisin dekket bredt i juni, er immunterapi en sentral del av programmet på ESMO.

Immunceller er viktig
– På ASCO ble forventningene til immunterapi skrudd ned da det ble presentert flere studier med skuffende resultater. Har det vært for høye forventninger til immunterapi?

– Det kan tenkes. Men det kan også være at immunterapi blir viktig i kombinasjon med eller som støtteterapi til annen behandling, sier Sørlie.

Hun legger til det ikke bare er kreftcellene som er avgjørende for utvikling av en kreftsvulst, men også cellene rundt.  

– Da er blant annet immunceller viktig fordi noen immunceller stimulerer til videre utvikling av en kreftsvulst, mens andre immunceller hemmer slik vekst, sier Sørlie.