Nå må Legeforeningen gjøre industri-honorarer til et etisk spørsmål
KOMMENTAR: Legeforeningen må løfte spørsmålet om industripenger – fra å være et juridisk spørsmål til å bli en etisk diskusjon.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
JEG TILBRAKTE en del av forrige uke på MS-kongressen Ectrims i Berlin. Den tyske hovedstaden samlet nevrologer og annet helsepersonell fra hele verden. Én av diskusjonene som gikk hetest blant de norske legene, var Dagens Medisins publisering av databasen over honorarer fra legemiddelindustrien. To av de tre på toppen var MS-leger.
Men det var ikke først og fremst de åpne legene som fikk mest oppmerksomhet. Flere kunne fortelle om kolleger de visste hadde fått penger fra legemiddelfirmaer og som ikke sto på listen.
DAGENS MEDISIN har gjennomgått ikke-søkbare PDF-er på legemiddelfirmaenes nettsider og omgjort informasjonen til én søkbar database.
Den gir en oversikt over honorarer de tre årene denne informasjonen har vært tilgjengelig: I 2015, 2016 og 2017.
Mener man fortsatt på Legenes Hus at man vet for lite til å kunne ta et standpunkt? Markus Moe, ansvarlig redaktør i Dagens Medisin
I 2017 fikk hemmelige mottakere i norsk helsetjeneste til sammen om lag 7,5 millioner kroner fra legemiddelindustrien.
Selv om rundt 76 prosent av norsk helsepersonell er åpne om honorarene – og prosentandelen har gått i riktig retning siden den første offentliggjøringen i 2015 – sier altså nesten én av fire nei til offentliggjøring.
På en del mindre fagfelt kan det finnes et fåtall norske eksperter. Dersom legemiddelfirmaene opplever at disse «bjellesauene» reserverer seg mot å få navnet sitt offentliggjort i forbindelse med utbetalinger, lar man være å stå på kravet om åpenhet. Da heter det seg at det er en «grunnleggende rettighet til å reservere seg mot offentliggjøring», noe firmaene vil «respektere».
Offentliggjøringen av listene er som kommentert tidligere, ingen gapestokk – men en forutsetning for større åpenhet, innsyn og transparens i forholdet mellom helsepersonell og legemiddelindustri. Derfor er det grunn til å berømme personene som er med i oversikten.
Dagens Medisins artikler om honorarer fra legemiddelindustrien til helsepersonell får nå gjennomslag på Stortinget.
SV på Stortinget vil fremme forslag om full åpenhet om honorarer, og får støtte fra Ap, Sp og KrF.
Det betyr at åpenhet om industriutbetalinger til norsk helsepersonell kan bli tvunget igjennom fra vår lovgivende forsamling.
Det bør føre til at president Marit Hermansen i Legeforeningen relativt kjapt bør revurdere sine uttalelser til Dagens Medisin. I vår siste papiravis – og på nett nylig – sa nemlig legepresidenten:
«Vi vet for lite om hva som ligger bak disse tallene til å gå inn med store tiltak. På sikt er det et mål at samtykkeandelen skal gå opp, og at det skal oppleves trygt og godt å være åpen om dette. Nå vet vi for eksempel ikke hva som er årsakene til at noen velger ikke å samtykke til offentliggjøring, eller hvor stor andel av de totale summene dette utgjør. Det må vi vite mer om før vi kan ta stilling til om det faktisk finnes tjenlige tiltak man kan ta i bruk».
Etter Dagens Medisin omfattende dekning den siste uken er det grunn til å stille spørsmålet: Mener man fortsatt på Legenes Hus at man vet for lite til å kunne ta et standpunkt i saken? Og hva er det i så fall i denne saken som gjør det så vanskelig å ta et standpunkt – at det kan være ubehagelig for enkelte medlemmer som ønsker å skjule sine ekstrainntekter eller økonomiske overføringer fra legemiddelindustrien?
HER er et kostnadsfritt forslag: Legeforeningen bør snarest løfte spørsmålet om honorarer fra industrien fra å være et juridisk spørsmål – hvor man dekker seg bak bestemmelser i norsk personvernlovgivning – til å bli å bli en reell diskusjon om legers yrkesetikk. Da får denne diskusjonen bare én utgang: Reservasjonsmuligheten må bort.
Alle økonomiske bindinger og interessekonflikter må oppgis og rapporteres dersom man skal være lege i Norge. Kan dette eksplisitt legges inn i den allerede nokså detaljerte, punktvise oppramsingen over Etiske regler for leger?
DE OFFENTLIGE komiteene for legemiddelinnkjøp – LIS-komiteene – må også kreve at samtlige av de faglige ekspertene de bruker, offentliggjør sine interessekonflikter.
At dette ikke er på plass, bidrar til å så tvil om de faglige anbefalingene som myndighetene står bak på ulike terapifelt. Det at denne saken har fått skure og gå i flere år, er en skandale for det offentlige legemiddelinnkjøpet.
OM VERKEN Legeforeningen eller legemiddelmyndighetene ved LIS nå våkner, kan man altså bli innhentet av et storting hvor flertallet heiser åpenhetsfanen for våre yrkesutøvere og fagmyndigheter.
Det må være en pinlig situasjon for begge aktører.