Fremtidens OUS

Innlegg: Nina Fosen, prosjektleder for OUS medvirkning i konseptfase Aker og Gaustad

DENNE HØSTEN har toneangivende leger ved sykehuset; Christian Grimsgaard, overlege ved OUS og tillitsvalgt i Helse Sør-Øst (HSØ), foretakstillitsvalgt Aasmund Bredeli for Overlegeforeningen (OF)/Legeforeningen ved OUS og UiO-professor og OUS-overlege Torgeir Bruun Wyller, uttalt seg om de største byggeprosjektene i OUS, senest på debattsidene til Dagens Medisin 10. og 11. oktober.

Min hensikt med dette innlegget er å forsøke å sortere og å imøtegå noen av disse argumentene, slik som jeg ser det ut ifra min rolle som ansvarlig for medvirkning i konseptfasen for Aker og Gaustad. Denne fasen varer frem til desember 2018, der målet er å gi et godt grunnlag for styret i Helse Sør-Øst RHF som skal vurdere om vi skal gå videre med disse prosjektene. Konseptfasen dreier seg om Aker og Gaustad.

USIKKERHETEN. En del av argumentene som reises av kritikerne, er imidlertid uavhengig av løsning og lokalisering. Det første gjelder sengekapasitet. Beregning av befolkningsvekst og sengebehov i framtiden ville ikke ha vært annerledes om våre byggeplaner også inkluderte bygging på Ullevål. Dimensjoneringen følger en nasjonal modell uavhengig av lokasjon.

Det andre er optimismen rundt effekten av teknologiske løsninger. Det er riktig, slik Wyller påpeker, at teknologien er vektlagt som en sentral del av løsningen vår. Det ville den også ha vært om vi planla å bygge på Ullevål. Teknologi er derfor ikke det som skiller på valget mellom to tomter. Derimot er det et poeng å samle avansert utstyr/teknologi på ett sted i et kostnads- og kompetansemessig perspektiv.

Det tredje er effekten av samhandling med kommunen. Vi forventer bedre samarbeid med primærhelsetjenesten. Det er riktig, som Grimsgaard sier, at hvorvidt vi lykkes i så stor grad som vi forespeiler, er usikkert. Men denne usikkerheten ville ha vært til stede selv om Ullevål sykehus var inkludert i byggeplanene.

BÆREKRAFTEN. Det fjerde er økonomisk bærekraft. Verken Wyller, Grimsgaard eller Bredeli taler for å legge ned Gaustad eller Aker. De mener det er best å fortsette som i dag. Dette er ikke i samsvar med regjeringens ambisjoner allerede i 2007 om å forene Ullevål og Rikshospitalet.

Målet er å samle regionale og spesialiserte funksjoner ett sted slik at man kan ta ut effektene av kompetanse til det beste for pasientene, utnytte dyrt utstyr og legge til rette for en moderne bygningsmasse som understøtter dette. Vi skal gjennomføre store investeringer, men det er sykehusdriften som koster penger. På ett år omsetter OUS for over 20 milliarder kroner. Investeringsplanene tilsvarer cirka det dobbelte av et årsbudsjett totalt.

Å fortsette som i dag og ikke redusere antallet sykehus, reduserer muligheten betydelig for å kunne bære disse investeringene.

FLEKSIBILITETEN. Da står jeg igjen med noen forhold fra innspillene som jeg ønsker å kommentere ut ifra mitt perspektiv.

Våre planer sikrer at vi kan tilpasse oss fremtiden. Konserntillitsvalgt Christian Grimsgaard skriver i Dagens Medisin 11. oktober under tittelen Mange ubesvarte spørsmål at «Gjennomgangsmelodien synes å være at det kommer til å ordne seg».

Jeg mener at våre planer vektlegger fremtidig fleksibilitet. Vi bygger i to omganger. De første byggene skal være ferdige i 2028. Deretter en ny omgang med bygging. Vi har da mulighet til å foreta nye vurderinger av fremtidig behov for kapasitet.

RISIKOEN. Når vi kjenner risikoene, kan vi gjøre noe med dem. Wyller skriver at HSØs forslag om samling på Gaustad ble sterkt kritisert av eksterne konsulenter (Opak/Metier) i 2016. Min vurdering er at de påpekte stor risiko ved denne løsningen, ikke at de var sterkt kritiske. OPAK og Metier mente i februar 2016 at prosjektet har undervurdert risikoen i alternativene, og spesielt alternativ 3; Delvis samling på Gaustad, og nevner at «etablering av lokk kan bli vanskelig». Denne risikoen er nå eliminert når vi holder oss på oversiden av Ringveien og ikke har behov for lokk.

Videre pekte Opak/Metier på at spørsmålet om regulering var usikkert, noe som kan medføre at tomtearealene blir for små til å etablere et sykehus på Gaustad. Vi har fortsatt uavklart spørsmål om regulering, men vi har nå planlagt løsninger som gir både funksjonelt sykehus og fortsatt plass til videre utbygging senere.

PASIENTPERSPEKTIVET. Opak/Metier anbefalte videre prosjektet å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse for gjenværende alternativer. Det ble utført av et annet eksternt selskap og vedlagt beslutningsunderlaget i 2016. Sistnevnte rapport konkluderte med at det var vesentlig lavere risiko tilknyttet alternativet med en delvis samling på Gaustad og lokalsykehus på Aker i forhold til en delt løsning mellom Ullevål og Gaustad.

Opak/Metier mente idéfasearbeidet handlet for mye om plassering, og for lite om hvordan man skal løse fremtidens utfordringer i et pasientperspektiv. Prosjektet har jobbet betydelig med ansatte- og pasientperspektivet i konseptfasen. Jeg vil også trekke fram Opak/Metiers konklusjon om at idéfaserapporten har utarbeidet langt mer informasjon enn det som er vanlig for sykehusprosjekter i en idéfase. Dette kan forklare at det var mulig å redusere antallet alternativer som gikk videre til konseptfasen. Opak/Metier skrev «mener at risikoen i alternativ 3 om delvis samling på Gaustad er betydelig større enn det som fremkommer i rapporten». En rekke av de identifiserte risikoområdene er håndtert i konseptfasen.

Prosjektet er fremdeles i en tidlig fase med flere år igjen med planlegging før byggestart. Det er naturlig at det da fortsatt er en del ubesvarte spørsmål, som blir karakterisert som risiko. Som for eksempel reguleringsbestemmelser – både på Gaustad og Aker.

ULLEVÅL. Det ville ikke ha vært umulig å bygge på Ullevål. Det vet vi godt etter alle vurderingene vi har gjort. Selv om grunnforholdene er dårlige, kunne man ha løst det med moderne byggeteknikker. Det er også riktig at det er mange nye og godt vedlikeholdte bygg på Ullevål som fortsatt har lang levetid. Infrastrukturen er svært utdatert. Men også dette kunne ha blitt løst. Alle disse forholdene er vurdert og hensyntatt i sammenligning av alternativene. Dersom man ser isolert på Ullevål, ville det ha vært fullt mulig å bygge her. Men dersom vi gjorde det, uten å rive Gaustad eller unnlate å bygge på Aker, ville vi ikke ha fått noen av de gevinstene vi ønsker å oppnå: Samlede og sterkere fagmiljø, gode pasientforløp og bedre og mer effektiv behandling.

Wyller viser til at styret i HSØ i 2017 ba om at alternativer ikke utelukkes – og at statsråd Bent Høie i år sier at Ullevål skal legges ned. Målet, et samlet komplett regionsykehus på Gaustad, et lokalsykehus på Aker og et spesialisert kreftsykehus på Radiumhospitalet, er resultatet av flere års utredning. I 2014 var den første idefaserapporten klar: Å samle alt på Ullevål, var en av flere aktuelle løsninger.

Det ble imidlertid påpekt at det ville være lite aktuelt å flytte ut av moderne gode arealer på Rikshospitalet, og at en fullstendig samling derfor ikke ville være aktuelt før i 2040–2050 når levetiden til Rikshospitalet ville ha utløpt.

GRUNNLAGET. En oppdatert versjon av idefaserapporten ble presentert i mai 2015. Da var det tatt hensyn til nesten 70 høringssvar og tilbakemeldinger fra ekstern kvalitetssikrer. Høringssvarene fra Oslo kommune og UiO trekkes frem som grunnlag for OUS styrets vedtak desember 2014; om at det ikke er grunnlag for å utrede full samling på Ullevål videre.

Wyller sier videre at flere uavhengige eksperter har påpekt at nybygg på Ullevål kan bli vesentlig billigere enn på Gaustad. Det stemmer at uavhengige personer utenfor prosjektet har påpekt dette. Delt løsning mellom Ullevål og Gaustad ble belyst i idefasearbeidet, og det er lagt ned betydelige ressurser i prosjektet for å vurdere muligheter, se på kostnader, risiko og en rekke av de andre faktorene som ligger til grunn for de valgene som er gjort.

FREMDRIFTEN. Det jeg beskriver over, ligger til grunn for at beslutningstakerne har konkludert med at å fortsette med dagens struktur, er et dårligere og mer risikofylt alternativ, for pasientbehandling, driftsøkonomi og fag-/kompetanseutvikling, enn den valgte løsningen på Aker og Gaustad.

Fem år med utredning av alternativer ligger bak oss, og behovet for nye gode bygg for pasienter og ansatte har ikke blitt mindre. Derfor er det etter min mening så viktig at vi nå kommer videre i dette arbeidet.

Ingen oppgitte interessekonflikter