På tide med kunnskap om sykdomsforekomsten

Kronikk: Anne Reneflot, avdelingsdirektør ved avdeling for psykisk helse og selvmord i Folkehelseinstituttet
Ann Kristin Skrindo Knudsen, seniorforsker ved Senter for sykdomsbyrde, Folkehelseinstituttet og førsteamanuensis ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen
Ted Reichborn-Kjennerud,avdelingsdirektør ved avdeling for psykiske lidelser i Folkehelseinstituttet og professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo
Steinar Krokstad, professor i sosialmedisin ved NTNU

I LØPET AV de siste årene har flere undersøkelser vist en bekymringsfull økning av unge som rapporterer om psykiske plager. Sist ute er Studentundersøkelsen (SHoT), hvor andelen av dem med betydelige psykiske plager har økt fra hver sjette student i 2010 til mer enn hver fjerde i 2018. Hva som ligger bak denne økningen, og hvor høy forekomsten av psykiske lidelser er blant unge og i befolkningen forøvrig, vet vi ikke.

I Norge har det aldri blitt gjennomført en nasjonal kartlegging av psykiske lidelser i et representativt utvalg av den voksne befolkningen. Det er riktignok gjennomført noen få studier på ulike underutvalg, men de fleste av dem er gjort for snart 30 år siden og er i liten grad egnet til å si noe om den psykiske helsen i Norge i dag.

Alle antakelser om hvor mange som rammes av psykiske lidelser inkludert ruslidelser, og behandlingsbehovet for dem, hviler med andre ord ikke på et tilstrekkelig datagrunnlag. Dette er et dårlig utgangspunkt for å ivareta den norske befolkningens psykiske helse på en god måte.

SYKDOMSBYRDE. Det vi derimot vet, er at psykiske lidelser regnes som en av vår tids største folkehelseutfordringer. Det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet Global Burden of Disease (GBD) anslår at psykiske lidelser og ruslidelser er blant de viktigste årsakene til sykdomsbyrde i den norske befolkningen, kun slått av kreft og hjerte- og karsykdom.

Psykiske lidelser og ruslidelser dominerer som årsak til sykdomsbyrde blant voksne i arbeidsfør alder. Lidelsene gir ofte store belastninger for dem som rammes, og deres pårørende. Videre medfører lidelsene betydelig tap av livskvalitet og funksjon, og ikke sjelden arbeidsuførhet.

Høyt produksjonstap og høye behandlingskostnader gjør at psykiske lidelser er beregnet til å være den sykdomsgruppen som står for de høyeste samfunnskostnadene i Norge, med en antatt prislapp på 82 milliarder kroner i året.

FOREBYGGING. Det er mulig å forebygge, og det finnes god behandling. Psykiske lidelser kan behandles. Men så lenge vi ikke kjenner omfang og fordeling av psykiske lidelser i befolkningen, vet vi lite om i hvilken grad helsetjenestene dekker behandlingsbehovet. Internasjonale studier viser at kun én av tre med angst eller depresjon får adekvat behandling. Dersom situasjonen er den samme i Norge, tilsier det et stort uutnyttet potensial for reduksjon av lidelse og samfunnskostnader.

Oppdatert kunnskap om forekomst er også vesentlig for å kunne sette inn best mulig forebyggende tiltak, og for å vurdere om tiltakene har en ønsket effekt.

NASJONAL STUDIE. Et trettitalls land har allerede gjennomført forekomstundersøkelser av psykiske lidelser gjennom samarbeidet World Mental Health Survey (WMHS), som koordineres av Verdens helseorganisasjon (WHO). Nasjonale myndigheter finansierer arbeidet, også i relativt fattige land.

Norge er i dag ikke med i samarbeidet. Men det er stor interesse innen WMH-samarbeidet for å inkludere norske data, ikke minst på grunn av våre enestående registre. Det er ingen grunn til at vi i Norge ikke skal gjennomføre en slik forekomstundersøkelse.

UNIK MULIGHET. I disse dager vil noen av deltakerne i den store Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Hunt4) inviteres til å delta i et tilleggsprosjekt hvor den psykiske helsen kartlegges gjennom et grundig intervju. Dataene som samles inn her, kan knyttes til andre data fra både nåværende og tidligere runder av Hunt, og til informasjon fra norske registre. Dette vil danne grunnlaget for en av de beste kunnskapsbasene for psykisk helse som noensinne har eksistert i en befolkning i internasjonal sammenheng.

Hunt-dataene vil gi en indikasjon på forekomst av psykiske lidelser i befolkningen gjennom datainnsamlingen i Nord-Trøndelag. Men for å sikre representative nasjonale tall, må datainnsamlingen utvides slik at den dekker storbyene og hele Norge. Erfaringene fra Hunt vil gi en unik mulighet til å kunne gjennomføre en nasjonal forekomststudie av høy kvalitet på relativt kort tid.

PRIORITER! Det er på tide å prioritere kunnskap om psykisk helse. Mangelen på oversikt for omfanget av psykiske lidelser i Norge har betydning for vår mulighet til å drive forebyggende arbeid, og for planleggingen av psykiske helsetjenester. En nasjonal undersøkelse vil styrke kunnskapen om status for den psykiske helsen i Norge, og danne grunnlag for mer målrettet forskning på området. Dette vil bidra til et mer effektivt folkehelsearbeid – og en bedre fordeling av forebyggende og behandlende tiltak i befolkningen.

Vi mener en slik nasjonal undersøkelse bør gis høy prioritet i årene fremover. Med begrensede helseressurser til rådighet, har vi ikke råd til å ikke vite hvordan de bør fordeles.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/2018