BERLIN / ECTRIMS 2018: Under verdens største MS-kongress i Berlin blir det presentert flere abstracts med oppdaterte data på MS-behandlinger som har forlenget studiene for å inkludere pasienter i en utvidet hale. Hvor de undersøker effekten av medikamentene på lang sikt.

– Vi får langtidsdata fra flere av godkjenningsstudiene for medisinene vi bruker, så det kommer mye spennende om behandlinger, sier overlege og professor Øivind Fredvik Grytten Torkildsen på Haukeland universitetssjukehus under dagens ekspertpanelsending på ECTRIMS.

SE VIDEO: Klikk her for å se hele innslaget med bla. Torkidlsen og Trygve Holmøy!

Torkildsen trekker frem studier på alemtuzumab og okrelizumab som spesielt interessante.

– I studiene om okrelizumab (Ocrevus) ser man at det å komme i gang med høypotent behandling tidlig, ser ut til å ha stor betydning for hvordan det går med pasienten senere.

Åtteårs-data på alemtuzumab
TOPAZ-studien som følger opp pasienter behandlet med alemtuzumab (Lemtrada) la frem åtteårs-data.

Abstractet som presenteres torsdag under postersesjonen, kunne vise til at 44 prosent av pasientene på totalt 300 som var inkludert i oppfølgingsstudien, ikke trengte å remedisineres med alemtuzumab eller andre sykdomsmodifiserende legemidler etter de to første rundene med behandling.  

Oppdaterte data på kladribin
Fredag på kongressen skal det også presenteres nye analyser av CLARITY-dataene på kladribin (Mavenclad).
Blant annet nye sikkerhetsanalyser og en eksploratorisk studie som undersøker hvordan behandlingen fungerer for pasienter over eller under 45 år.

Real World Evidence
Overlege Trygve Holmøy på Akershus universitetssykehus synes at det generelt sett er lagt frem gode Real World Evidence-studier på årets kongress.
Han peker på at det er lagt frem registerdata på å bytte til natalizumab (Tysabri) eller fingolimod (Gilenya) etter førstelinjebehandling.

Studien fant noe bedre effekt for pasientene som ble satt på natalizumab fordi de hadde signifikant færre attakker sammenlignet med fingolimod i studien, forklarer Holmøy under dagens ekspertpanelsending.
Onsdag ble det også presentert data fra blant annet det svenske MS-registeret om dødelighet ved bruk av off-label-medikamentetet rituksimab.

– Studien er viktig fordi vi bruker potente legemidler som kan ha dødelige bivirkninger. Det er betryggende at man ikke finner overdødelighet med rituksimab høyere enn man ser hos andre MS-pasienter, sier Holmøy til Dagens Medisin.
– En annen studie undersøkte krefthyppighet hos MS-pasienter på rituksimab, med natalizumab og fingolimod, sier Holmøy og peker på at man her heller ikke så noe signal i retning økt kreftdødelighet.

Femårsdata på okrelizumab
Under kongressen har det også blitt sluppet femårsdata på okrelizumab (Ocrevus).

Blant annet ble det onsdag publisert data på at pasienter med attakkvis MS som startet rett på medikamentet hadde mindre hjerneatrofi enn pasienter som begynte på behandling med medikamentet to år etter studiestart.

I tillegg ble det publisert sikkerhetsdata på behandling med medikamentet etter fem år og data på behandling av primær progressive pasienter som viste bedre armfunksjon hos dem som begynte medikamentell behandling etter 3-5 år.

Norge har ikke tatt en beslutning

Beslutningsforum har foreløpig ikke besluttet om legemidlet okrelizumab skal innføres ved norske sykehus.

– Nok en gang ser vi positive studieresultater for Ocrevus. Stadig flere MS-pasienter over hele verden får tilgang. Men ikke i Norge. Nå er det på høy tid at noe skjer, sier Hans Christian Hansson, direktør for samfunnskontakt og kommunikasjon i Roche Norge. 

Han peker på at det er et helsepolitisk mål i Norge at pasientene skal sikres rask tilgang til nye medisiner.

– Dette motarbeides nå av helseforetakene. Det ble gitt grønt lys fra Statens legemiddelverk tidlig i mai, vi er nå godt uti oktober.
– Pasientene er selvfølgelig frustrert over hvordan dette haler ut i tid. Spesielt pasienter med primær progressiv MS, som har ventet på behandling i mange år. Vi får spørsmål om hva som foregår både fra pasienter og leger, men blir svar skyldig. Dette er en uholdbar situasjon, sier han.

Interessekonflikter: Trygve Holmøy opplyser å ha mottatt foredragshonorar og forskningsstøtte fra de fleste legemiddelselskapene som jobber med MS-legemidler. 

Øyvind Fredvik Grytten Torkildsen har mottatt foredragshonorar fra Genzyme, Novartis, Biogen og Merck-Serono, og deltatt i vitenskapelige rådgivningsgrupper for Genzyme og Biogen.