Mener «Bent-effekten» har gitt mer til sykehusene
Sveinung Stensland (H) sier helseministerens gjennomslagskraft gjør at sykehusene har fått 1,35 milliarder i forslag til budsjett.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
STORTINGET (Dagens Medisin): Høyres helsepolitiske talsperson, Sveinung Stensland (H), avviser kritikken fra Legeforeningen og opposisjonen om et svakt sykehusbudsjett.
Det foreslås i neste års statsbudsjett at driftsbevilgningene til sykehusene øker med 1,35 milliarder kroner. Dette tilsvarer en aktivitetsvekst på om lag 1,7 prosent. Det er imidlertid lavere enn i fjor - da det ble lagt opp til en aktivitetsvekst på to prosent.
Bent-effekten
Dette, mener blant andre Ap og Sp er skuffende, og at sykehusene vil lide.
Legeforeningen advarer mot at det nå blir ennå strammere budsjetter på sykehusene.
– Nei, dette er ikke et kuttbudsjett, sier Sveinung Stensland, Høyres helsepolitiske talsperson:
– Helse får det som er den generelle veksten i statsbudsjettet. I tillegg til det får spesialisthelsetjenesten 1,35 milliarder, som er en vekst ut over det man normalt skulle hatt hvis Bent (helseminister Bent Høie, journ.anm) ikke hadde hatt gjennomslag. Så de 1,35 milliardene er Bent-effekten, sier Stensland, som med dette vil understreke at 1,35 milliarder er i tillegg til ordinær vekst i budsjettene.
– For øvrig har kritikken fra Arbeiderpartiet vært lik fra år til år, legger han til.
Da forslaget til statsbudsjett for 2018 ble lagt fram i fjor, advarte helseminister Bent Høie (H) mot å ha urealistiske forventinger, og sa:
– Vi må være forberedt på tider der man er nødt til å holde tilbake, vi kan ikke ha urealistiske forventninger. Mye tyder på at sykehusene ikke er underfinansierte, om vi ser på aktivitet, investeringsnivå og ventetider, sa Høie.
– Denne virkeligheten kommer ikke til å gå over, den vil fortsette, sa Høie i dette intervjuet.
Sveinung Stensland roser sykehusansatte, som han sier jobber smartere.
– Vi tilfører mer penger, og det må jobbes smartere. Samtidig er det ingen som liker å høre at de må løpe fortere. Men de må jobbe smartere.
Nye, dyre medisiner
Strømmen av nye dyre legemidler som må finansieres av sykehusene, øker.Neste års statsbudsjett gir ingen øremerkede føringer for hvordan sykehusene skal dekke inn dette. Stensland sier dette er bakt inn i potten sykehusene får.
– Det er det samme som nye operasjoner og lignende, og når man tar i bruk ny teknologi og ny medisin, så er jo det mer kostnadseffektiv behandling med raskere og bedre effekt. Og mer moderne utstyr korter ned liggetiden. Dette handler ikke om å spare, det handler om at pengene vi bruker på helse skal gi mest mulig helse.