Helseminister Bent Høie (H) drøftet IT-trøbbel med den danske helseministeren Ellen Trane Nørby nylig. Foto: Flemming Leitop/Arkiv

Høie tok opp norsk IT-bekymring med dansk helseminister

Helse Midt-Norge skal innføre nytt IT-system – fra samme leverandør som den kritiserte danske Sundhedsplatformen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Saken er oppdatert onsdag 3/10 kl 19:21, se nederst i saken.

KØBENHAVN (Dagens Medisin): Helseminister Bent Høie (H) diskuterte innføringen av Helseplattformen i Helse Midt-Norge med den danske helseministeren, Ellen Trane Nørby (V), under sitt besøk i den danske hovedstaden nylig.

Den samme leverandøren skal levere systemet som skal tas i bruk i Helse Midt-Norge, som nå er i sluttforhandlinger med selskapet. Dette var for øvrig det eneste selskapet som sto igjen etter at et annet selskap trakk seg.

Kritikk
Måten systemet er implementert på i Danmark, har vært gjenstand for massiv kritikk i to år. Den danske Rigsrevisionens rapport før sommeren var knusende: «Uprofesjonell og kritikkverdig», het det i rapporten.

Det er veldig høy risiko knyttet til å overselge nye løsninger som løsningen på alle problemer Helseminister Bent Høie

Helseplattformen skal, som den første i Norge, være en felles IT-løsning for kommune- og spesialisthelsetjeneste, fastleger og avtalespesialister.

Sundhedsplatformen, levert av Epic, kostet 2,8 milliarder danske kroner og skulle erstatte nær 30 IT-systemer ved samtlige sykehus i to danske regioner. I mars karakteriserte den danske helseministeren problemene som påføres helsevesenet på grunn av systemet, som uholdbare.

Drøftet problemene
Under møtet med Sundhedsplatformens representanter i København nylig, der også Dagens Medisin var tilstede, bekreftet Høie at han hadde tatt opp de danske IT-problemene med Trane Nørby under samme besøk. På spørsmål om han er bekymret for hvordan Helse Midt skal håndtere det hele, svarer Høie:

– Det er på bakgrunn av erfaringene i Danmark at jeg valgte å ta dette besøket, og det var derfor jeg ville at representanter fra Helse Midt-Norge skulle bli med: Jeg vet at de har hatt god kontakt med Danmark før også.

Vil lære av feilene

– Stoler du på at de ikke gjør de samme feilene som Danmark har gjort?

– Ja, jeg stoler i alle fall på at de vil lære av Danmark. Det betyr ikke at jeg ikke tror at det blir utfordringer i Helse Midt også. En viktig lærdom å ta med, er å ha en realistisk kommunikasjon på hvor krevende dette faktisk er.
– Og så må vi være ærlige på at enkelte klinikere ute i praksis vil oppleve at det de får, ikke nødvendigvis er bedre enn det de har, som en opplevelse i utgangspunktet. Erfaringen herfra er at man ser at dette henger bedre sammen rundt pasienten og likevel er en forbedring. Det er veldig høy risiko knyttet til å overselge nye løsninger som løsningen på alle problemer. Det er farlig, sier Høie til Dagens Medisin.

Helse Midt: – Har fulgt med

Programdirektør for Helseplattformen i Helse Midt-Norge, Torbjørg Vanvik, forteller at de helt tilbake i 2014, da Danmark hadde signert kontrakten for sin plattform, har hatt kontakt med danskene.

– Men vi har måttet forholde oss veldig nøytrale fordi vi har vært i dialog med fire ulike leverandører. Når vi nå skal ferdigstille vår anskaffelse med samme leverandør som i Danmark, er det naturlig at vi i sterkere grad fulgte med på Sundhedsplatformen, sier hun, og legger til at de har besøkt og fulgt med på flere ulike lignende prosjekt i inn- og utland.

– Nå fikk vi høre om hvordan Sundhedsplatformen driver forbedringer i systemet og får på plass funksjonalitet som de ikke har hatt.

Vanvik mener at informasjonen i mediene gir et annet inntrykk av hvordan Sundhedsplatformen er blitt mottatt enn om man snakker med folk «på innsiden», som hun mener gir et mer nyansert bilde:

– Løsningen som innføres i Midt-Norge, vil være en fire år nyere versjon, basert på kravene vi har stilt. De baserer seg på andre ønsker og erfaringer, og skiller seg fra den danske kravspesifikasjonen på flere områder.

Færre legesekretærer
Under innføringen av Sundhedsplatformen ble antallet legesekretærer redusert, og legene overtok notatskriving og dataregistrering samt bestilling av medisiner, undersøkelser og prøver.

Dette har, ifølge professor Jørgen P. Bansler ved Københavns Universitet og ekspert på offentlige IT-systemer, resultert i at legene bruker langt mer tid foran skjermen og har mindre tid til pasientene. Nettopp dette er en bekymring som også Høie trakk frem under møtet med Sundhedsplatformen.
Les mer: Kritikken hagler i Danmark

Vanvik hevder dette ikke vil skje i Norge:

– Noe av bekymringen kom etter min mening fordi danskene innførte systemet med talegjenkjenning samtidig, der sekretærene tidligere hadde skrevet inn legediktatene: Man tok ut de sekretærene som tidligere gjorde dette, samtidig som de etablerte Sundhedsplatformen. Dette skapte problemer. Vi har ingen planer om å redusere tilgangen på administrativt støttepersonell tilknyttet innføring av helseplattformen, understreker hun.

Mer rapportering?
– I Danmark var det også mye kritikk for økt omfang av rapportering. Hvordan skal dere gardere dere mot at dette ikke skjer?

– Forutsatt at kontrakt blir signert, vil Epic bli den nye midtnorske løsningen for helsetjenesten. Vi vil lage føringer som skal henges på veggen når tilpasser systemet. Én slik føring kan for eksempel være at legen ikke skal tilføres mer arbeid. Vi skal ha kanskje mellom fem og ti slike føringer for hva vi skal passe på.

– Typisk for slike IT-prosjekter i helsesektoren er at om du har mange lovpålagte rapporteringskrav som ikke ligger i løsningen fra før, men som man utfører i andre verktøy og som man nå overfører til den nye løsningen, er at da vil det nye IT-verktøyet «få skylda». Kanskje er dette oppgaver som ikke har vært så synlige før. Men dette skal vi gjennomgå nøye, sier hun.

«Bytter hjertemuskler – i fart»
– På informasjonsteknologisiden er systemet det viktigste sykehusene har: Vi snakker om å bytte hjertemusklene på sykehusene våre – i fart. Vi jobber grundig med planleggingen og det medisinskfaglige innholdet, og arbeidsprosessene skal defineres av de ulike fagmiljøene. Vi skal jobbe knallhardt for at løsningen skal bli så nært det sluttbrukerne ønsker. Men vi må være forberedt på at utskifting av systemer som har vært i bruk i mange år, og som man kjenner godt, også vil skape frustrasjon og motforestillinger.

Kritikken i Danmark fortsetter

Kritikken som kommer frem i danske medier har ikke stilnet.
Nylig meldte Politiken at begge regionene som bruker Sundhedsplatformen i Danmark, Hovedstaden og Sjælland, har fått en strøm av varsler om feil med IT-systemet: Der dreier seg om pasienter som har fått medisin i for store eller små mengder, og at medisinene forsvinner fra pasientens medisinliste ved innleggelse eller utskriving.
Avisen forteller også om fire overleger som rapporterte inn en sak til helsemyndighetene: 11 kreftpasienter hadde fått mangelfull behandling fordi et legemiddel var falt ut av Sundhedsplatformens oversikt da pasientene ble innlagt på sykehus. Den ene av de 11 døde. Sykehusets ledelse kan ikke utelukke at manglende medisinering var medvirkende årsak.
Overlegene som rapporterte inn saken, beskrev til tilsynsmyndighetene at Sundhedsplatformen var det største sikkerhetsmessige problemet som helsevesenet hadde stått overfor på flere år, ifølge Politiken (krever innlogging).
Den danske IT-avisen version2.dk forteller at den planlagte integreringen av et nytt nasjonalt register over pasienter behandlet ved danske sykehus, i Sundhedsplatformen, overskrider budsjettet med flere millioner. Prosjektet tok lengre tid enn planlagt, og for Region Hovedstaden blir regningen på 112 millioner danske kroner, mot planlagte 97 millioner.
Start i 2021

Helseplattformen i Helse Midt-Norge er nå i dialog som skal gi Epic grunnlag for å lage prøvetilbud, og deretter et endelig tilbud, som igjen vil føre til kontraktsignering første kvartal 2019. Det anslås at det første helseforetaket og kommunene vil begynne å bruke systemet høsten 2021.

Tidligere har en talsperson for Epic uttalt til Dagens Medisin at dette er det de vil si før anbudskonkurransen er avsluttet:

– Vi tror Helseplattformen er i en god posisjon for å nyttiggjøre seg de beste erfaringene fra dem som bruker systemet i dag, i tillegg til de danske erfaringene.

 

– Feil om talegjenkjenning

Salgsdirektør Jacques Svarverud i Max Manus AS, som er det eneste selskapet som leverer talegjekjenning i Norden, sier Helseplattformens Torbjørg Vanvik tar feil når hun sier at Region Hovedstaden innførte talegjenkjenning samtidig som Sundhedsplatformen ble innført.

Til Dagens Medisin opplyser Svarverud at Region Hovedstaden ikke hadde talegjenkjenning før innføring av Epic, og at regionen ennå ikke har innført talegjenkjenning som del av Epic.

Torbjørg Vanvik, som er leder for Helseplattformen, presiserer i ettertid at hun har misforstått tidspunktet for innføring av talegjenkjenning i Hovedstadsregionen og at dette er en prosess man har startet nå. Det som er riktig, er at danskene fjernet den daværende ordningen med diktering og samtidig fjernet et stort antall støttepersonell idet Sundhedsplatformen ble innført.

– Mitt poeng var å gi et eksempel på at det danske innføringsprosjektet gjennomførte flere store endringer på én gang, og at vi ikke planlegger for tilsvarende endringer samtidig med Helseplattformen, sier Vanvik til Dagens Medisin.

Powered by Labrador CMS