Uten e-helse kneler Norge

Kronikk: Roar Johansen, kreftlege i IBM

NORGE BRUKTE 10,4 prosent av bruttonasjonalproduktet på helse i 2017. Dette tilsvarer 342 milliarder kroner – eller 64.821 kroner per person. Til tross for den enorme ressursbruken føler fastlegene seg overarbeidet, sykepleierne løper fortere enn noen gang – og pasientene opplever unødvendig ventetid.

FORVERRING. Gapet mellom behov og kapasitet i helse- og omsorgstjenesten øker, og verre skal det bli fordi:

• Eldrebølgen skyller snart inn over oss. Antatt levealder økte fra 76,7 til 82,4 i perioden 1960–2015. En eldre befolkning vil ha mer sammensatte sykdomsbilder, noe som vil kreve mer av helsetjenesten.

• Urbaniseringen fører til at små kommuner rammes hardest av eldrebølgene og skape utfordringer med å opprettholde kvalitet og tilgang til tilgjengelige helsetjenester.

• Den demografiske sammensettingen av Norge vil redusere antallet mennesker i arbeidslivet mens inntektene fra oljesektoren går ned. Økte utgifter og reduserte inntekter fører til at statsbudsjettet allerede fra 2030 vil mangle fem milliarder kroner årlig bare for å opprettholde dagens velferdsstandard.

DATADREVET TJENESTE. Samtidig som offentlig sektor får trangere kår, øker befolkningens krav og forventninger. Pasientene kommer til å forvente det siste innen medisinsk behandling uansett hvor i landet de bor. De kommer til å forvente de mest effektive medisinene, de beste spesialistene og den tetteste oppfølgingen. Det virker åpenbart at ligningen ikke går opp. Dette er ikke bærekraftig.

Helsetjenesten må derfor bli mer datadrevet og ytterligere digitalisert – uten at pasientene opplever det som om varme hender byttes ut med kalde algoritmer. Tvert imot, algoritmene skal støtte og effektivisere slik at helsepersonellet får mer tid til pasientene.

Omtrent 200. 000 nordmenn har overlevd, eller lever med, en eller annen form for kreft, en økning på hele 60.000 mennesker siden 1999. Stadig flere overlever kreft, og stormskritt innen medisin gjør at flere som ikke blir friske, kan leve bedre med kreft enn før.

HJEMMEFORLØP. For et år siden utfordret jeg helseministeren til å etablere et «pakkeforløp hjem» for kreftpasientene. Nå er Helsedirektoratet i gang med å innføre ordningen. Det er et viktig skritt på veien til bedre helsetjeneste for pasientene. Men for å lykkes med «pakkeforløp hjem» i våre mange og mangfoldige kommuner, er gode e-helseverktøy helt avgjørende. Bare ved å ta i bruk ny teknologi, kan vi nå målene om trygg, kompetent og likeverdig oppfølging av kreftpasientene.

Kreftpasienter er som folk flest – med ulik helsetilstand og derfor ulike behov, ulikt kunnskapsnivå, ulik sosial støtte, og de bor ulike steder i Norge. Men felles for kreftpasientene er at de forventer å bli møtt av en helsetjeneste som viser omsorg og har oppdatert kunnskap om deres kreftform – uavhengig av hvilken av de 422 norske kommunene pasientene bor i.

Det er neppe særlig realistisk. Forskning viser at sosioøkonomisk bakgrunn og geografisk bosted kan avgjøre hvilken kreftbehandling man får. Fastleger som er presset på tid, har også gitt klart uttrykk for at de ikke har tilstrekkelig kunnskap til å følge opp ulike kreftpasienter godt nok.

DIGITAL TREGHET. I Norge har vi snakket i årevis om å bruke teknologi for å effektivisere administrative oppgaver. Vi har fortsatt et stykke å gå. I fjor avdekket Dagens Medisin (7/2017) at det tar flere dager å sende en henvisning mellom to sykehus på Østlandet. Dessverre overrasker det ikke.

Det må bli enklere for helsepersonell å kommunisere digitalt, oppdatere pasientinformasjon og innhente behandlingsforslag på tvers av primær- og spesialisthelsetjeneste. Mer kreftkunnskap og helseopplysning må gjøres tilgjengelig slik at også pasientene kan få lett tilgang til kunnskap om egen sykdom. Vi må få ned de høye murene som hindrer kommunikasjon og kunnskapsflyt. Offentlig sektor henger etter privat sektor, og internasjonalt er private sykehus betydelig lenger fremme med å ta i bruk ny teknologi enn offentlige.

Skal vi klare å redusere gapet mellom pasientenes behov og helsetjenestens kapasitet, er tiden overmoden for å ta i bruk innovative e-helseverktøy i den kliniske hverdagen.

VÅKN OPP! Gode e-helseverktøy og standardiseringer av journaler, prosedyrer og kliniske prosesser vil gi bedre samhandling og koordinering slik at helsepersonellet raskere får tilgang til relevant, oppdatert og god kunnskap om og for den enkelte kreftpasient. Slik kan vi gi god støtte til personellet, og ikke minst sikre at de mange kreftpasientene får tilgang til den samme kompetansen og de samme mulighetene, uansett hvor de bor i landet.

Lukker vi derimot øynene for teknologiens muligheter til å gi helsehjelp på nye måter, vil Norge knele under budsjettpress. Da kan det fort bli for få varme hender i fremtiden.

Interessekonflikt/disclaimer: IBM har over 100 års erfaring fra forskning og utvikling av teknologiløsninger. Selskapet har hovedkontor i Armonk, USA, og har rundt 380.000 ansatte fordelt på 170 land. IBM har hatt eget kontor i Norge siden 1935.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 16/2018