Fastlegegrep for fremtiden

Kronikk: Helen Brandstorp, lege/turnusveileder og leder av Nasjonalt senter for distriktsmedisin, UiT (hovedforfatter).

PÅ SAMME TID som krisemeldingene strømmet på om fastlegeordningen i fjor høst, startet unge leger i nye utdanningsstillinger på Vestlandet. Ett år senere er det dette grepet de tre partene sentralt kan samles om. Det er et lyspunkt vel verdt å satse på.

Det viktigste med utdanningsstillingene er at fastlegestillinger ikke fylles av vikarer, men besettes av faste leger. De som slik får hjelp til sin spesialistutdanning og deres arbeidsgivere, er alle fornøyde.

PASSE NYTT. Grepet som nå er tatt, har skapt noe nytt – og det sprer seg. En sannsynlig styrke er at det ikke er radikalt nytt. Sykehusene har hatt utdanningsstillinger for sine leger lenge. Også småkommuner har tilbudt økonomisk hjelp til spesialistutdanning – samt god fast lønn – for å rekruttere og stabilisere sin leger.

Det nye nå er at slike stillinger også etableres i byer og i et interkommunalt nettverk. I Hordaland og Sogn og Fjordane skaper ALIS Vest-prosjektet et støttende fagnettverk mellom leger, helseledere og veiledere i en avgrenset region. Som kjent har ikke de kommunale helsetjenestene helseforetakenes administrative ressurser å støtte seg til. De må klare seg i stor grad selv med bistand fra interesseorganisasjonene KS og Legeforeningen.

FAST NYBEGYNNERLØNN. Dessuten er ikke de ferske fastlegene selvstendig næringsdrivende, men har fastlønn med egen pasientliste. De er ansatt på vanlig måte i kommunen. Det man er uenig om på nasjonalt nivå, avgjøres her i lokale forhandlinger; lønnsnivå, lengde på pasientlisten og andel av andre offentlige oppgaver. Legevakt er en del av jobben for disse som andre.

Den femårige spesialistutdanningen legene har startet på, ble obligatorisk fra i fjor. Dette er noe de fleste fastleger ordner og betaler for helt selv, men i utdanningsstillinger får de hjelp. I prosjektet får hver kommune dessuten en netto støtte på kr 150 000 per allmennlege i spesialisering (ALIS) for å dekke utgiftene til denne spesialistutdanningen.

STOR JOBB AV SMÅ KOMMUNER. Lille Masfjorden kommune drev ordningen frem da den nye turnuslegeordningen hadde gjort det vanskeligere for småkommuner å få turnuslege i 2015. De trengte å satse på en lege de visste ville komme og bli en stund. Bergen kommune har velvillig tatt jobben som prosjektets leder, men det er altså de tolv inkluderte kommunene selv som gjør skredderjobben for sine leger.

Så langt har vi sett at disse kommunene trekker til seg kvalifiserte leger. I Bergen kommune er det tolv ledige vanlige fastlegejobber, mens de nylig fikk 24 kompetente søkere til sin tredje utdanningsstilling.

FOKUS PÅ FAG. Fagfolk vil ha gode fagmiljø. For nye fastleger innebærer det supervisjon og veiledning fra erfarne kolleger lokalt og mulighet for å dra på fagsamlinger uten bekymringer for tapt inntekt. Ved å starte i en fastlønnet stilling, slipper legene å lære seg drift av legekontor i en fase der de er ferske i faget.

Ettersom de fleste utdanningsstillingene er i private legekontor, vil legene allikevel få se hva det vil si å drive for seg selv. De kan sammenligne sosiale ordninger, inntekt og selvbestemt fritid med næringsdrivende kolleger. Vi tror derfor at en del vil bli rekruttert som partnere i legekontoret etter hvert.

KORTERE LISTER! Grepet fører også til etablering av flere fastleger enn før fordi gamle pasientlister deles opp. I prosjektet har kommuner kjøpt ut fastleger som ikke fikk solgt listene sine til unge kolleger og delt listene i to. Slik blir pasientlistene på 700 i snitt, mot landsgjennomsnittet på 1120.

Vi vet ennå for lite om hvor mye utdanningsstillingene vil koste for de ulike kommunene. Foreløpige tall viser at ordningen er noe dyrere enn å ha næringsdrivende fastleger, men mye billigere enn å betale for vikarstafetter.

Utdanningsstillinger ser ut til å gi både kommunene og legene trygge rammer for faglig kvalitet, egnet til å rekruttere og beholde fastleger. Men dette er bare et første grep. Vi ser frem til flere.

MEDFORFATTERE: Hans Høvik, Rolf Martin Tande, Brita Øygard og Karsten Sylta, alle tilknyttet Bergen kommune. Astrid Toft i KS-Vest og Gunnar Ramstad i Hordaland legeforening.

Ingen oppgitte interessekonflikter; ut over det at alle har en rolle i prosjektet ALIS-Vest.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 16/2018