BEKYMRET: – Vi er bekymret over at klinikere i økende grad tolker anbefalinger i retningslinjer mer som pålegg eller krav enn som råd og innspill som skal brukes med flere andre hjelpemidler i klinikken, sier UiO-professor Michael Bretthauer. Arkivfoto Foto:
– Det er ille når klinikere ikke vil delta i forskning fordi de ikke vil fravike retningslinjene
Når leger tolker anbefalinger i retningslinjer som krav eller pålegg, kan det hindre forskning og i ytterste konsekvens skade pasientbehandlingen, mener Michael Bretthauer og Mette Kalager.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Annonse kun for helsepersonell
«When no guideline recommendation is the best recommendation» er tittelen på kommentaren i the Lancet, publisert 15. september.
Forfatterne er førsteamanuensis Mette Kalager og professor Michael Bretthauer ved Universitetet i Oslo (UiO), begge tilknyttet Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved UiO og forskergruppen Klinisk effektforskning.
Kommentaren kan du lese her (krever betaling/abonnement).
Stiller spørsmål ved etikken
I alle de ulike retningslinjene for oppfølging av personer med polypper i tarmen, vises det, ifølge Kalager og Bretthauer, til at det mangler god evidens for hva som er anbefalt intervall for koloskopi, for eksempel tre år eller fem år.
Annonse kun for helsepersonell
De to forskerne har likevel opplevd at klinikere har stilt spørsmål ved det etiske knyttet til en studie som skulle se på effekten av lengre intervall mellom oppfølgingene hos denne pasientgruppen – nettopp fordi legene mente det var i strid med gjeldende anbefalinger.
Når retningslinjer blir ansett som så styrende at det ikke er rom for å tenke nytt og initiere forskning, er det grunn til bekymring, mener Kalager og Bretthauer.
Særlig yngre leger som er vokst opp med retningslinjer, er utsatt for feiltolkning. Michael Bretthauer, UiO-professor og forsker i forskergruppen Klinisk effektforskning
– Spesielt ille blir det når klinikere og sykehus ikke vil delta i ny og viktig forskning fordi man ikke vil fravike retningslinjer, sier Michael Bretthauer til Dagens Medisin.
Svak evidens for anbefalinger
Det er ikke retningslinjene i seg selv som er problemet, men hvordan de brukes, mener UiO-forskerne; Dagens praksis om å utarbeide retningslinjer med klare anbefalinger for klinisk praksis på alle behandlingsområder, kan virke mot sin hensikt.
– Vi er bekymret over at klinikere i økende grad tolker anbefalinger i retningslinjer mer som pålegg eller krav enn som råd og innspill som skal brukes med flere andre hjelpemidler i klinikken. Særlig yngre leger som er vokst opp med retningslinjer, er utsatt for feiltolkning i så måte, poengterer Bretthauer.
Han understreker at mange av anbefalingene i retningslinjer bygger på svak evidens.
– For lite forskning gjør at mange kliniske retningslinjer i dag inkluderer anbefalinger som mangler godt nok kunnskapsgrunnlag av høy kvalitet. Slike anbefalinger er mer å forstå som råd.
Færre anbefalinger
I Lancet-kommentaren skriver Bretthauer og Kalager at anbefalinger som bygger på et svakt evidensgrunnlag bør tas ut av retningslinjer.
Annonse kun for helsepersonell
Og de norske forskerne bemerker at sterk evidens for anbefalinger snarere er unntaket enn regelen i mange medisinske spesialiteter.
