Ny avtale: Norge og Danmark går sammen om å presse legemiddelprisene

KØBENHAVN (Dagens Medisin): Helseminister Bent Høie og den danske helseministeren Ellen Trane Nørby signerte tirsdag en intensjonsavtale i København om felles prisforhandlinger på noen legemidler.

Bakgrunnen for avtalen er det høye prisnivået på de nye legemidlene.

– Jeg er sikker på at avtalen som Danmark og Norge har inngått, vil styrke vår forhandlingsposisjon når det gjelder nye, svært dyre legemidler, sier Bent Høie.

– Uetiske priser
Tirsdag gjentok han det han tidligere har sagt, at legemiddelselskapene i noen tilfeller tar uetisk og uansvarlig høye priser.

– Måten dette håndteres på i dag er ikke bærekraftig. Problemet må løses på en internasjonal arena. Hvert enkelt lands tiltak er ikke nok, sa Høie.

Intensjonen med avtalen er et felles nordisk ønske om å forsyne befolkningen med de rette legemidlene til rett tid og på rett sted.

Ifølge intensjonsavtalen skal man starte med noen få etablerte legemidler, og noen få nye.  
– For de innovative legemidlene forventes det at de felles forhandlingene retter som mot legemidler til små pasientgrupper, hvor det forventes en svært høy pris, heter det i avtalen.

Starter forsiktig
På spørsmål fra Dagens Medisin om hva som menes med «noen få» legemidler, og om hvordan man skal velge ut legemidlene som skal være gjenstand for felles forhandlinger, svarer Høie:

– Det er våre to organisasjoner som skal samarbeide om dette, og de skal starte arbeidet og høste erfaringer underveis. Når det gjaldt Spinraza-saken så var begge landene kommet for langt i forhandlingsprosessen. Forskjellen nå er at vi starter med et felles utgangspunkt, sier Høie,

– Vi må være realistiske og starte på et nivå som er håndterbart, la Ellen Trane Nærby til.

Dagens Medisin skrev for ett år siden at Danmark avslo en invitasjon fra Bent Høie om et forhandlingssamarbeid i den såkalte Spinraza-saken.

Presser budsjettene
Sikker forsyning av etablerte legemidler og finansiering av de nye dyre legemidlene er en utfordring både i Norge og Danmark.

Avtalen som ble signert tirsdag, peker på at innkjøpsorganisasjonene etter finanskrisen har opplevd at legemiddelindustrien har vært preget av konsolidering, av at generiske legemidler selges ut og at industrien kjøper opp nye preparater fra biotekvirksomheter.

– Samtidig har virksomhetene strammet til forretningsdriften, og bygd ned lager beholdningene, Markedet kjennetegnes nå av at det er færre leverandører, færre produksjonssteder og at flere leverandører kjøper inn varer hos de samme produsentene. Dette skaper en sårbar fornyingskjede, heter det i avtalen.

Legemiddelmangel
Samtidig som stadig flere nye dyre legemidler presser budsjettene og bidrar til enda større prioriteringsutfordringer, er det også problematisk for legemidler som har vært lenge på markedet:

For eldre legemidler der patentet er utløpt, og generiske legemidler er kommet på markedet, er prisene presset så langt ned at leverandørene trekker seg fra markedet.
I Norge har det vært en dramatisk økning i situasjoner med legemiddelmangel de siste årene, og dette gjelder særlig for eldre legemidler som ikke lenger har patentbeskyttelse.
Vil ha flere land med
Løsningen på legemiddelmangelen vil først og fremst være bedre internasjonalt samarbeid, framholder Høie:

– Hittil har ikke legemiddelmangel fått alvorlige konsekvenser for pasientene, men situasjonen blir stadig mer krevende. Forhandlinger om felles avtaler for eldre legemidler vil være et godt verktøy for å bedre forsyningssikkerheten.

Helseforetakene har ansvar for å skaffe legemidler til spesialisthelsetjenesten. Intensjonsavtalen om felles prisforhandlinger er en støtte til helseforetakene i dette arbeidet, ifølge Høie.

De to ministrene understreket tirsdag at de gjerne vil ha med de andre nordiske landene i ordningen.