Fellesinstitusjoner er ikke god nok hjelp

Kronikk: Henriette K. Sandven, overlege ved Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk (BUP), Sykehuset Østfold

ALLEREDE I 2009 påpekte Flatø-utvalget at samarbeidet mellom barnevern og helsetjeneste hadde behov for å styrkes. I 2012 hevdet Helsetilsynet i rapporten «Myter og anekdoter eller realiteter» at vi ikke har nok kunnskap om hva slags psykiske helsevansker barn med tiltak fra barnevernet har, eller hva slags hjelp disse barna har behov for.

I 2015 lanserte NTNU en rapport om psykisk helse hos barn i barnevernsinstitusjoner. Resultatene var ganske nedslående. Barna rapporterte om lav livskvalitet. Tre firedeler av barna kvalifiserte for en psykiatrisk diagnose, mens kun en tredel mottok hjelp i barnepsykiatrien. Årsakene til at de ikke mottok hjelp, er ikke utforsket, men manglende samtykke, lav motivasjon og hyppig flytting er hypoteser.

ANBEFALINGENE. I 2015 ble det satt ned et tverrfaglig arbeidsutvalg på oppdrag fra Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms,- og familiedirektoratet, ledet av Lars Conrad Moe. Denne gruppen hadde som mål å gi råd og anbefalinger for å sikre barn i barnevernsinstitusjoner nødvendige og forsvarlige helsetjenester. Blant annet ga utvalget to anbefalinger;

• etablering av ambulante barnevernsteam ved poliklinikkene i PHBU (BUP) som øremerkes barnevernsinstitusjoner i det aktuelle opptaksområdet, og

• etablering av et døgnbasert tilbud som skal kan gi både omsorg og behandling for psykiske helseplager over tid.

BEKYMRINGEN. Mediefokus har gjort bekymringen for barnevernsinstitusjonsbarna tydelig for allmenheten, fra Vollen-drapet i 2014 til Glassjenta-saken i 2016. Her ble det påpekt kritikkverdige forhold i først og fremst barnevernet, men også i barnepsykiatrien. Samarbeid og samhandling mellom instansene byr ofte på utfordringer. Sommeren 2017 ble en 17-årig sommervikar knivdrept av en 15-årig jente boende i en barnevernsinstitusjon på Sørlandet. Sakene er sjeldne, men ikke unike. Vi som jobber med disse barna, nærmest venter på at en av «våre» barn skal havne på førstesidene.

Barn som bor i barnevernsinstitusjoner, er muligens én av vårt samfunns mest sårbare grupper. Selv om mange kvalifiserer for en psykiatrisk diagnose, kan en ta utgangspunkt i at alle som bor i institusjon, har vansker tilknyttet en dårlig start på livet. Samtlige har behov for spesialisert omsorg og oppfølging utover det vanlige.

SKREDDERSYDD TILBUD! Fra juni 2016 til januar 2018 har vi i Ambulant innsatsteam ved Sykehuset Østfold hatt et prosjekt som skulle se på – og forbedre – helsehjelpen til barn i barnevernsinstitusjoner. Vi har gjort oss mange erfaringer og bygd mye kompetanse i prosjektperioden. Pasientgruppen trenger en ganske annen helsehjelp enn barnepsykiatripopulasjonen for øvrig. De har sammensatte utfordringer, hvor det svært sjelden er snakk om en enkeltdiagnose og et kort behandlingsforløp. De har behov for et skreddersydd tilbud. Vi mener at de trenger og fortjener et fleksibelt og tilgjengelig tilbud der de er.

Dette krever betydelige ressurser og spesialisert kompetanse i et langsiktig perspektiv. Videre kreves et tett og godt samarbeid mellom barnepsykiatrien og barnevernsinstitusjonen, selv om det også er viktig å ivareta tverretatligheten som vi representerer. Dette vil gi gode og helhetlige tilbud.

EKSKLUSIVT. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2018 satt av 40 millioner til å bygge opp to fellesinstitusjoner for barnevern og barnepsykiatri, geografisk plassert i Søgne og i Bodø. Disse er planlagt med oppstart høsten 2018, og det vil være snakk om cirka ti plasser totalt. Vi er glade for at pasientgruppen tas på alvor, og at det settes av nye ressurser.

Samtidig er det åpenbart at det er snakk om et eksklusivt tilbud for en svært selektert gruppe pasienter. Vi vet at 110 barn i Norge bor i enetiltak, og bare i Østfold bor cirka 200 barn i barnevernsinstitusjoner. Vi ønsker oss derfor at dere politikere også setter av ressurser som treffer denne spesielle populasjonen bredere.

I FEIL ENDE. I Østfold har vi tro på at et tverrfaglig ambulant team, med spisskompetanse og lav terskel for kontakt, vil være løsningen for å nå ut til alle barnevernsinstitusjonsbarn som trenger helsehjelp i vårt område. Dette teamet kunne med fordel ha vært knyttet opp mot en døgninstitusjon, med mulighet for et intensivt og spisset barnepsykiatrisk utredningsløp.

Å opprette eksklusive fellesinstitusjoner, mener vi er å begynne i feil ende, og vi skulle gjerne ha sett at ressursene ble brukt slik at flere får tidlig og adekvat hjelp. La oss prioritere å hjelpe barna så tidlig som mulig fremfor å sikre samfunnet for en utfordring som systemene våre selv har vært med på å skape.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2018